Halvveis i rundkjøringen

QR-koder er å se på alle de titalls brune trebordene.

Pollett Bislett er navnet på stedet som i 2019 tok over lokalene vis a vis Bislet bad. Det er en bar som byr på flipperspill, arkade og bilbane, og vanligvis er det ingen matservering. Men i år har de fått den ferske restauranten Vaquera Verde på St. Hanshaugen og pizzarestauranten Peloton til å mette gjestene fra to foodtrucks på uteserveringen. Og lunsjduoen vil teste.

QR-koder og tekniske problemer

Long og Short har funnet seg til rette ved et bord på den lille gressflekken. I rundkjøringen durer den italienske trikken forbi uten å være for sjenerende, og syklister tråkker av gårde.

– Det står jo at matserveringen er stengt i bestillingslenken? funderer Long i det hun prøver å finne frem på telefonen sin. 

Short får heller ikke opp menyen. De to sitter i et par minutter og ser undrende ut. De er de eneste gjestene enn så lenge.

– Jeg går opp og spør servitøren i den ene boden, sier Short.

Hun forteller at fyren i Vaquera Verdes vogn sliter litt med å få start på systemet. Peloton på sin side er tydeligvis stengt akkurat i dag.

– Men det burde være oppe og gå i løpet av fem minutter, bekrefter servitøren.

Det stemte. Etter et par minutter er bestillingssystemet oppe og nikker.

Menyen til foodtrucken er mindre enn i den originale restauranten, men er likevel variert. Som i den fysiske restauranten er samtlige retter vegetariske. På menyen står blant annet friterte quesedillas, advocadotoast, chilaquiles og tacos dorados.

Short velger sistnevnte. Friterte tacos med poteter, toppet av salat, geitost og salsa. Long på sin side gikk for quesadillas med smeltet ost, sopp, ananas, løk og koriander.

– Jeg funderer litt på drikkealternativene her. Det ser spennende ut, men jeg har ikke peiling på hva det er. Tamarindo eller Jamaica? spør Short.

– Det står jo i hvert fall at det er hjemmelaget. Kan være spennende, mener Long – som likevel ender opp med å bestille en bringebær- og ingefærøl fra det norske bryggeriet XO.

Lunsjkameratene velger i tillegg å bestille guacamole og chips, til den ikke så nette sum av 140 kroner. I frykt for å få for lite guacamole til alle rettene, bestiller de to en ekstra runde med avokadomumsen.

– Obligatorisk, sier Short.

Bislet(t)

Forbi de to raser alt fra summende elbiler og putrende fossilbiler til brautende ungdom på sparkesykkel og bråkete motorsykler. Til bordene rundt dem har flere funnet veien. Et par med en relativt nyfødt baby slår seg ned, og en vennegjeng sitter på et annet bord.

– Jeg merker likevel at det er stille i Oslo nå som folk begynner på ferien, sier Long.

Bestillingen er sendt. Nå venter de bare på at det plinger i telefonen, før de må hente maten selv.

Etter drøyt ti minutter lyser mobilen opp.

OK quesedillas

– Kunne ønske det var litt mer av den digge geitosten på mine quesedillas, sier Short etter å ha inntatt den første biten av de friterte rullene.

Tacos doradosen er god. Crispy, og poteten på innsiden er grei, men Short poengterer at han gjerne synes at porsjonen kunne vært litt større.

– Jeg synes ikke det var direkte spennende, men helt ok. Men Jamaica-drikken min med kanel var faktisk digg og forfriskende.

– Denne bringebær- og ingefærølen er også god, men etter min smak kunne den gjerne smakt enda mer av både ingefær og bringebær. Det er i alle fall kult at de bruker norske produsenter.

Longs lunsjrett var midt på treet. Den blir pent servert i en brun pappeske. Fire quesadillas ligger plassert delvis ved siden av hverandre, med noen ferske urter og gule blomster dandert på toppen med en chipotlesaus. En grønn salsa kommer ved siden av i et lite pappbeger.

– Soppen er smaksrik og ananasen gir fin sødme til retten, men det mangler noe. Noe syrlig eller noe crunch. Det mangler det lille ekstra, sier Long etter å ha inntatt store deler av lunsjen sin.

– Dette er jo godt, og prisen på akkurat lunsjrettene er gode. Men maten mangler noe for å friste meg tilbake hit, fortsetter hun.

Prisen på chipsen og guacamolen gjør derimot lunsjduoen overrasket. En liten boks med guacamole koster 50 kroner, som forsåvidt er greit. Men en håndfull eller to av kald tortillachips gjør at de legger 90 kroner til på prisen.

– Det er ikke verdt pengene. Selv om guacamolen forsåvidt er høydepunktet her. Den smaker ordentlig hjemmelaget, og er skikkelig syrlig og god, sier Long.