Svensker kjøpte norske biler - staten måtte punge ut over 1 milliard

Sverige har alltid overøst Norge med varer. Det er nok å nevne Ikea, Hennes & Mauritz, Biltema og Clas Ohlson. Det hører til sjeldenhetene at nordmenn selger noe til svenskene. I 2023 var det imidlertid vår tur til å sende gods over grensen til Sverige.

Nye eksporttall viser en uvanlige bevegelse. Vi sendte flere tusen biler til svenskene.

Overraskelsesåret

I markedet for nye og brukte biler er det aldri et år uten en stor overraskelse. Om ikke konjunkturene endres, så endres avgiftsregimet, rentene, nybilprisene, bilpreferansene eller kronekursen.

2023 ble tidenes eksportår.

Det er to grunner til at det plutselig ble attraktivt å eksportere brukte biler fra Norge. For det første raste den norske kronekursen, noe som gjorde det gunstig å kjøpe et par år gamle biler i Norge. I tillegg bød norske skattemyndigheter på en raus ordning der biler som ble ført ut av landet fikk refundert hele engangsavgiften som ble betalt inn ved nybilkjøpet.

Fra 2018 til 2021 lå eksportverdien av «kjøretøy for veg» på rundt 8 milliarder kroner. I 2022 spratt den opp til 11 milliarder, og i fjor havnet den på 17,4 milliarder kroner totalt.

Den største importøren var Sverige, som tok 18 prosent av kjøretøyene. Tyskland følger like bak, og fikk 11 prosent. På plassene bak følger Nederland, Polen, Ukraina og USA.

Biler for nesten en milliard kroner ble rullet ombord på et skip, stroppet fast og sendt over Atlanterhavet til  bilens hjemland – USA.

Ikke notert

At det har rullet kjøretøy for tre milliarder kroner over svenskegrensen, har ikke vakt stor oppmerksomhet i Sverige.

– Generelt er ikke Norge et stort importland for oss. Vi har ingen oppdatert statistikk, og kan ikke si å ha merket særlig forandring når det gjelder import fra Norge, skriver Christofer Kärrdahl i den svenske Transportstyrelsen.

Den norske skatteetaten har derimot fått merke et bilår utenom det vanlige. De har refundert engangsavgifter over en lav sko. I øyeblikket er det seks ukers behandlingstid.

Refusjon av avgifter fra biler som blir eksportert har tidligere år ligget på bare 100 millioner kroner. For 2022 havnet tallet på 390 millioner. Stig Flesland hos Skatteetaten opplyser til Finansavisen at de har tall frem til og med tredje kvartal 2023. Dette viser at totalt fastsatt refusjonsbeløp av engangsavgiften var på 1 milliard kroner for de tre første kvartalene i fjor. Totalt ble det gitt refusjon av engangsavgiften for 10.550 kjøretøy.

Stopp for eksport

Espen Regevik har bygget opp en vekstbedrift i Mandal Bil. Selskapet ble etablert i 2017, og allerede i 2022 omsatte bedriften for 120 millioner kroner, med et årsresultat på 3 millioner.

I fjor var omsetningen litt lavere. Regevik anslår at 15 prosent av fjorårets omsetning på rundt 100 millioner kroner var biler som ble solgt til eksport.

– Den klassiske eksportbilen var en 2017- eller 2018-modell dieselbil som det var betalt inn høye avgifter på. Regnestykket var bedre jo høyere avgift som ble tilbakebetalt, sier Regevik.

Endrede regler fra nyttår har nok en gang snudd markedet på hodet.

– Nå er det bråstopp i eksport av bensin- og dieselbiler. Dette har endret seg radikalt. Det selges fortsatt noen elbiler som går til Ukraina og landene rundt. Ellers er eksporten opphørt, sier han.

Regevik bekrefter at det aldri er et kjedelig år i bilmarkedet.

– Går vi tolv måneder tilbake, handlet alt om en massiv registrering av nye elbiler. Så gikk det kort tid før nybilmarkedet sloknet. Nybilmarkdet står fortsatt stille, og det er for mange biler på lager. Nå ser du at forhandlerne begynner med ulike tiltak, som lån med nullrente og andre ting, for å få bilene ut. Det er riktignok ingen som tror at dette skal vedvare. Verden har høy inflasjon, og på sikt skal prisene opp igjen, spår bilbutikkeieren.

Litt lysere er det i bruktbilmarkedet.

– Bruktbil rører seg veldig godt. Her selger vi bra, sier han.

– Hvert år er en ny overraskelse i bilmarkedet. Er det bra?

– Som næringsdrivende liker man best forutsigbarhet. Men jeg må jo innrømme at disse endringene skaper muligheter som vi kan utnytte. Her gjelder det å følge med, sier Regevik.

Refusjonsvri

Året vi nå har startet på blir ikke likt det vi nettopp har lagt bak oss. De siste ti årene har den som eksporterer fått refundert engangsavgiften som ble betalt inn da bilen ble registrert i Norge. Fra og med 1. januar ble satsene for refusjon av disse avgiftene endret.

Endringen innebærer at refusjon skal beregnes ut fra den avgiften som ble betalt da kjøretøyet var nytt – ikke slik det er nå, at refusjonen tar utgangspunkt i dagens avgiftssatser.

Regelendringene er ventet å spare staten for rundt én milliard kroner.

– Vi tror ikke det er bom stopp, men det kreves endring. Det bør fremdeles være markedsmuligheter. For eksempel ble det eksportert 10.000 elbiler i fjor, og de fleste elbilene påvirkes ikke av endringer i avgiftsrefusjonen ettersom de ikke har hatt avgifter – gitt at de er førstegangsregistrert før 1. januar 2023.  Men det er klart at volumet vil reduseres, skriver Egil Steinsland i Norges Bilbransjeforbund.