Telegram-gründer Pavel Durov ble lørdag kveld pågrepet på Le Bourget-flyplassen utenfor Paris, ifølge franske medier etter at han ankom med sin privatjet fra Azerbajdsjan.
Påtalemyndighetene i Frankrike har senere bekreftet at de aktivt etterforsker Durov for det de mener er manglende moderering av plattformens innhold. Myndighetene mener dette gjør selskapet medskyldig i kriminell aktivitet som narkotikahandel, hvitvasking, bedrageri og utnyttelse av barn.
Dubai-baserte Telegram hevdet i en uttalelse søndag at 39-årige Durov ikke har noe å skjule.
«Telegram overholder EU-lover, inklusive Digital Services Act. Det er absurd å hevde at en plattform eller dens eier er ansvarlig for misbruk av plattformen», skrev selskapet.
Loven, som trådte i kraft i år, krever at plattformer overvåker skadelig innhold og desinformasjon tettere. Hvis ikke risikerer de bøter eller utestengelse fra EU.
Mottar X-støtte fra Elon Musk
Financial Times karakteriserer arrestasjonen av Durov som den hittil mest drastiske nasjonale handlingen mot en toppsjef i et sosialt medium, og hevder den vil utløse ytterligere debatt om hvorvidt plattformer bør prioritere nettsikkerhet eller ytringsfrihet.
En ivrig talsperson for ytringsfrihet, Elon Musk, har kritisert de franske myndighetene og brukt hashtaggen #freepavel på sin egen plattform X (tidligere Twitter).
Durov har nå dobbelt statsborgerskap i Frankrike og De forente arabiske emirater, men hans russiske røtter har ifølge avisen fått enkelte representanter i Russlands nasjonalforsamling til å kreve Telegram-gründeren løslatt og antyde at arrestasjonen er politisk motivert. Videre har den russiske ambassaden i Frankrike bedt om såkalt «konsulær tilgang» til Durov.
Avfeide Kreml-krav og rømte
39-åringen startet Telegram sammen med sin bror i 2013, men rømte Russland året etter da han angivelig nektet å etterkomme Moskvas krav om tilgang til data om ukrainske brukere som deltok i protester mot et pro-russisk regime. I senere tid har Durov forsøkt å distansere seg selv og Telegram fra Russland – til tross for påstander om at Kreml fortsatt kan ha innflytelse over plattformen.
«Han trodde at han hadde sine største problemer i Russland, og dro. (...) Han ønsket å være en strålende «verdensborger», leve godt uten et hjemland. (...) Han feilberegnet. For våre felles fiender er han fortsatt russisk – uforutsigbar og farlig, med et annet blod», skrev Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev ifølge Financial Times på sin Telegram-konto søndag.
«Russlands Mark Zuckerberg»
Durov er kjent som «Russlands Mark Zuckerberg» etter at han i 2007 var med på å etablere landets heteste sosiale medium VKontakte. Da han ifølge TechCrunch bekreftet sin exit i januar 2014, var VKontakte oppe i 100 millioner brukere.
Telegram, som Durov altså startet året før, har eksplodert i popularitet og antall månedlige aktive brukere nærmer seg én milliard – mot eksempelvis 1,8 milliarder for Metas WhatsApp. Telegram har særlig blitt et «go to-sted» for å lese og formidle nyheter om krig, og appen har blant annet blitt aktivt brukt av ukrainske myndigheter etter Russlands invasjon.
Nå oppsøkes Telegram av mange for informasjon om krigen mellom Hamas og Israel.
Snakket om børsnotering
I et sjeldent intervju med Financial Times i mars i år hevdet Durov at Telegram nærmet seg lønnsomhet, og at en børsnotering var aktuelt. Avisen mente det mest trolig var snakk om en USA-notering.
Durov, som er eneeier av Telegram, hadde ifølge intervjuet mottatt oppkjøpsinteresse som priset selskapet til over 30 milliarder dollar.
– Generelt sett ser vi verdi i en børsnotering som en måte å demokratisere tilgangen til Telegrams verdi, sa Durov den gang.
Søndag kveld meldte Reuters at fengslingsperioden for Telegram-gründeren hadde blitt utvidet inn i denne uken, men ifølge fransk lov kan man ikke sitte varetektsfengslet i lenger enn 96 timer uten at det blir tatt ut en siktelse.
