– Don’t come to Norway
Over fem millioner har nå hørt den norske gründerens sang hvor han advarer utlendinger mot å starte næringsvirksomhet i Norge på grunn av konkurranseulempene det medfører.
"Don't come to Norway. We will tax you till you're poor.
And when you have nothing left, we’ll tax you a little more.
Before you make a grave mistake, you need to be aware.
We even tax paper valuations, so you will have to sell your shares.
Don’t come to Norway. Don’t come to Norway."
9.000 likes
Sangen er skrevet og fremført av medgründer og strategisk sjef i oppstartsselskapet Braver, Christer Dalsbøe, som svar på den norske regjeringens næringsfiendtlige politikk og alle skattene de har påført norske eiere de siste årene. Siden lanseringen i april har “Don’t come to Norway” gått viralt i sosiale medier, og i skrivende stund har den blitt hørt av minst fem millioner på LinkedIn, Twitter/X, Instagram og Facebook, men tallet er antagelig høyere siden mange har lagt ut egne versjoner av sangen, som fortsetter slik (og som kan høres her):
"Don't come to Norway. Don't come to Norway.
You will regret it, guaranteed.
There’s now a 40 per cent exit tax to make sure you never leave.
Consider this a warning. Our politicians are insane."
They're coming for entrepreneurs, so do not board that plane."
Bare LinkedIn-posten til Dalsbøe, hvor han forteller om bakgrunnen for sangen, har fått nesten 9.000 likes og over 1.000 kommentarer av næringslivsledere og gründere i både inn- og utland. I ettertid har Dalsbøe fått spilleoppdrag under blant annet årets Næringsdriv-konferanse i Trondheim, under NHOs eierkonferanse og under flere større eiendomskonferanser og fire ganger på skattedebatter under Arendalsuka.
Ordreboken fremover er godt fylt opp. Mottagelsen som sangen har fått, har vært over all forventning og inspirert gründeren til å skrive og utgi flere sanger.
– Vi kommer snart med et helt nytt album. De nye sangene er enda kulere, forteller Dalsbøe.
– Er de like kritiske til norske myndigheter?
– Dere får vente og se, sier han.
Vi bare aner sprengkraften i utgivelsen.
Skapte spill etter tre pils
Men Braver-gründeren er langt fra den eneste i norsk næringsliv som tar del i det gryende opprøret som nå utspiller seg på ulikt vis, blant annet i sosiale medier.
Trond Haugå, som er medgründer i innholdsmarkedsføringsplattformen Wepost, som bruker kunstig intelligens for å lage “content marketing” for kundene til en rimelig og fast pris, har sammen med sin partner Thomas Schüller laget et digitalt spill med finansminister Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Kirsti Bergstø som viser “hvor ødeleggende politikken deres faktisk er for oss gründere”.
Eller som Haugå selv skriver:
“Norske politikere som Kirsti Bergstø og Trygve Slagsvold Vedum har aldri skapt en arbeidsplass i sitt liv! Og det gjør at de ikke ser konsekvensene av egen politikk!
Vi har prøvd å forklare dette til dem verbalt, men det har åpenbart ikke fungert. Så da fikk jeg og Thomas S. en idé:
Politikere ELSKER å game mens de vedtar politikk! Så hvorfor ikke lage et spill som viser hvor ødeleggende politikken deres faktisk er for oss gründere?
Ideen kom etter et par pils i går kveld, og noen timer senere gikk spillet live på https://headoutofass.com – klarer du å bli en unicorn i Norge?? Klarer Trygve eller Kirsti?? Jeg har mine tvil. Trygveattack skjer på 500 cash!!!
Haugås digitale spill, Norwegian Unicorn Challenge, handler om at man skal ta utfordringen og bygge en enhjørning i Norge, dvs. et start up-selskap som når en milliard dollar i markedsverdi. Spillet går ut på å hyre inn talenter og skape verdier, samtidig som man begrenser skatten og unngår dumme politikere (for de gjør massiv skade!).
Hvis man hanker inn ti milliarder kroner, får man enhjørningstatus.
Og er det deg? Da er premien å få henge på SV-leder Kirsti Bergstøs Wall of Shame, dvs. veggen som partilederen har på Stortinget hvor hun henger opp og harselerer med suksessrike gründere og næringslivsledere som tør å tale henne, partiets og regjeringens politikk imot.
Direkte skammelig
Og nettopp Dagbladets avsløring av at lederen for regjeringens samarbeidsparti, som ivrer for skyhøy beskatning av gründere og andre bedriftseiere, går til frontalangrep på de samme verdiskaperne, har satt fyr på næringslivets kommentariat i sosiale medier. Selv på den ellers så sindige karriererelaterte plattformen LinkedIn ulmer det i tallrike kommentarfelt. Der fortviler gründere, entreprenører, ledere og andre representanter for norsk næringsliv over det de opplever som et direkte næringsfiendtlig politisk klima, som bidrar til økte konkurransebarrierer sammenlignet med utenlandske selskaper på en rekke områder.
– Det er ikke skatt som skaper velstand i et samfunn, men inntektene som genererer skatten, skriver bedriftseier Lars Oscar Øvstegård fra Ørsta.
– At en offentlig vegg i et offentlig bygg blir brukt til å henge ut de som skaper arbeidsplasser, investerer i fremtiden, og løfter gründerer og innovatører, er ikke bare smålig – det er direkte skammelig. Dette er et angrep på de som faktisk legger grunnlaget for velferden vi alle nyter av, mener Øvstegård.
Bedrifteierens kraftsalve tar imidlertid ikke slutt med dette.
– Tenk at noen kan tillate seg å peke ut og demonisere de som bidrar til vekst og utvikling, mens de selv nyter godt av de verdiene disse menneskene skaper. Det vitner om en skremmende mangel på forståelse av hva som holder hjulene i samfunnet i gang. En slik “skammevegg” er ikke bare et symbolsk hån, men en farlig ideologisk front mot det som faktisk gir grunnlag for arbeidsplasser og skatter – grunnlaget for velferdsstaten.
(...) Slik stigmatisering må få konsekvenser. Det er på tide å forsvare de som tør å skape, og sette et tydelig punktum for slike usmakelige angrep. Nok er nok! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, formaner ørstaværingen.
Tre blinde mus
Er det et opprør blant norske gründere, entreprenører og bedriftseiere vi er vitne til i sosiale medier nå – vi har jo fra før sett at norske investorer har reagert ved å flykte i hopetall til utlandet og at det har bygget seg opp en kraftig harnisk blant de gjenværende næringslivslederne?
Utvilsomt, mener gründer Trond Haugå, som har utviklet dataspillet med finansminister Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Kirsti Bergstø, kontant.
– Det går ikke en eneste dag uten at noen i nettverket mitt publiserer noe om problemene næringspolitikken medfører. Det er ganske bekymringsverdig at noen av Norges største verdiskapere bruker tid på å skrive LinkedIn-innlegg i stedet for å skape arbeidsplasser. Jeg nekter å tro at regjeringen ikke får det med seg – fra mitt ståsted oppfører Ap, SV og Sp seg som tre blinde mus, sier han.
Haugå beskriver dagens politiske klima som direkte næringsfiendtlig.
– Jeg skjønner logikken bak, og hvorfor politikerne har tenkt at dette er en god idé: “Fang verdiskapningen”! Problemet er bare at politikerne har null peiling på hvordan startup- og venture-bransjen fungerer. Hvis vi skal bygge noen av verdens største selskaper i Norge, trenger vi verdens største investorer. Implementeringen av denne skatten medfører at disse internasjonale investorene ser friksjon og risiko i det norske markedet, og er mer skeptiske til å investere i selskaper her. Det gjør mitt liv vanskelig.
Haugå forteller at han har hatt tre investormøter tidligere på dagen da Kapital tar kontakt.
– Det var med en fra Sverige og to fra USA. Alle sa: “GTFO of Norway”. Vi har ikke en verdsettelse på selskapet ennå. Det gjør at exit-skatten har skapt et incentiv for oss til å flytte ut av landet før investering, og heller ta disse pengene inn i en utenlandsk enhet – i stedet for at det investeres i det norske selskapet og norske arbeidsplasser. På sett og vis kan det være en god ting – næringsfiendtligheten tvinger hele økosystemet til å tenke på hvordan vi kan komme oss inn på det internasjonale markedet og ut av Norge så fort som mulig, men jeg tviler på at det var intensjonen til Ap, SV og Sp, ref. de tre blinde musene.
Offentlig kriminalisert
Men det er ikke bare den sjeldent høye eierbeskatningen som oppleves som næringsfiendtlig politikk. Også politiske beslutninger om et lite fleksibelt arbeidsliv med begrenset adgang til midlertidige ansettelser i ekstra hektiske perioder, forbud mot bruk av vikarer i enkelte bransjer og geografiske områder, samt sykefraværs- og uførepolitikken, skaper hodebry blant gründere og næringslivsledere.
Utnyttelse av arbeidskraft er det selvfølgelig og heldigvis ingen som forsvarer, men i en begrenset del av næringslivspressen fremstår det også som et problem at friske, unge mennesker frivillig jobber mye i en periode av livet, og lederne av bedriftene de jobber i, typisk innen advokat- og konsulentbransjen, har nærmest blitt offentlig kriminalisert fordi de har tillatt unge å jobbe mye i perioder.
Dette har fått blant andre Ragnar Eggen i Trondheim til å reagere, noe han blant annet skriver om på LinkedIn. Etter mange år som hardtarbeidende og høyt respektert analytiker innen næringseiendom i Oslo er han nå foreleser i eiendomsøkonomi ved NTNU og partner i selskapet Clean Sea Solutions. I sosiale medier har han tatt til orde for at det å frivillig jobbe mye i perioder ikke må bli noe man blir uglesett for.
– Mange av de mest suksessrike bedriftene vi har her i landet, har oppstått som følge av en kombinasjon av nyskapning og hardt arbeid. Uten det siste hadde det kanskje ikke vært mulig å lykkes, poengterer Eggen.
– Det er også slik at mange studenter studerer 100 prosent, hvis ikke mer, og jobber lange kvelder og netter ved siden av, uten at noen reagerer på det. Det er også mange som jobber fulltid, som vier kvelder, netter og helger til å følge opp enten egne eller barnas idrettsaktiviteter, for eksempel langrennstrening. Disse jobber gjerne mye mer til sammen enn det arbeidsmiljøloven ville ha tillatt, uten at noen reagerer på det.
Eggen mener det ikke må fremstå som galt å jobbe fra åtte til fire, for så å ligge på sofaen om kvelden. – De som ønsker det, må få gjøre det, men da synes jeg heller ikke det bør være noen restriksjoner for at de som synes de har en interessant jobb og frivillig ønsker å jobbe mye i perioder, får lov til å gjøre det.
Norge henger etter
Eggen minner om at mange av de som velger seg til høystatusyrker som advokat- og konsulentbransjen, hvor man senere som partner får betalt for det i form av solide millionlønninger, vet nøyaktig hva de går til.
– Mange av dem jobber hardt under studiene for å kvalifisere seg. De trener på jobbintervjuer fordi de gjerne vil være del av et dynamisk miljø. De fleste skjønner at de utvikler seg fortere og bygger raskere og mer kompetanse når de i en periode som ung jobber mye, samtidig som de blir tryggere i jobben, enn de som ikke jobber like mye. Hvis du er ung, har god helse, ikke barn og litt ekstra vilje, burde det ikke være noe i veien for at du kan ha noen uker hvor du jobber ekstra mye, uten at det skal være noe galt ved det.
– Hva tenker du skjer med konkurranseevnen til norske bedrifter når de ansatte her ikke får jobbe like mye som de kan i konkurrerende selskaper?
– Det er jo en kjensgjerning at vi i Norge henger etter på produktivitet. Det kan det være mange grunner til, men hvis vi skal ha en kultur der det ikke er lov å yte det lille ekstra, så kan vi fort tape ytterligere terreng. Hvis du skal levere produkter i verdensklasse, så konkurrerer du med sultne amerikanere og kinesere. Da er det “no pain, no gain” som gjelder. Å ha et system som hindrer folk i å jobbe mye når de har energien til det, er heller ikke bra, sier Eggen.
Det har ikke lykkes Kapital å få noen kommentar hverken fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum eller SV-leder Kirsti Bergstø til saken.