Trygve Hegnar retter i sin lederartikkel 16. november søkelys på Petter Olsens bedriftsøkonomiske konsekvenser av å bygge og utvikle Ramme gård i Hvitsten, og at dette regnestykket avdekker «et av tidenes dummeste prosjekter».
Lederartikkelen angir tallstørrelser utformet for bedriftsøkonomisk analyse, og som nok også ble benyttet av Skatteetaten for sin konklusjon etter avholdt bokettersyn og etterfølgende fremme av skattekrav.
Høyesterett ga i sin tur sin tilslutning til at utviklingen av Ramme gård ikke var å bedømme som «virksomhet» hverken etter merverdiavgiftsloven eller etter skatteloven, og fradragsrett ble nektet. Dette selv om det gjaldt oppføring av hotell med 42 rom, en separat museumsbygning, og utviklet gårdsdrift for produksjon av økologiske råvarer til hotelldriften mv. Hvitsten ligger i seg selv på historisk grunn, og i porten til Oslo innbyr stedet til økt turisme og næringsaktivitet.
Når det fra Finansavisens side heves det røde flagg mot Petter Olsens prioriteringer, om at «så dårlig kan det ikke gjøres», er det ingen nye tilnærminger å hente fra lederartikkelen.
Det er synd at det her skusles bort en mulighet til nybrottsarbeid, og heller gjentar anvendt tallmateriale som allerede er slipt til for sitt spesifikke formål, som synes å være langt mer diffust enn ønsket om å utvikle næring og tilføre lokale arbeidsplasser samt positiv samfunnsskapende aktivitet med Ramme gård i sentrum.
Samfunnsdebatten bør heller sentreres om det er opportunt og rett å utvikle matematiske normer for kravet til «virksomhet»
Det næringspolitiske tankegods er om AS Norge har råd til å avskjære muligheten til å skape nye sammensatte næringer. I Hvitsten skulle man tilbys sunne nytelser, sammensmeltet med velbehag og en kulturhistorisk åndelig dessert.
Ideene og siktemålet til Petter Olsen ble sablet ned med et pennestrøk av forvaltningen og av domstolen, og gjentatt av Trygve Hegnar 16. november.
Samfunnsdebatten bør heller sentreres om det er opportunt og rett å utvikle matematiske normer for kravet til «virksomhet». De ulike aktivitetene må bedømmes hver for seg før det kan konkluderes med «så dårlig kan det ikke gjøres».
En fundert næringsutvikling under oppbygging kan ikke underkjennes av forvaltningens analytikere, og sammensmeltningen mellom «hobby» og «virksomhet» blir uansett søkt når det anvendes milliarder av norske kroner i en utviklingsfase. Domstolen burde ikke ha latt seg målbinde av Skatteetatens normtall!
For valgkampen som nærmer seg bør det bli fokus på at velferden ikke skapes av politikere, men av vår flora av små og mellomstore bedrifter med tilhørende lokale arbeidsplasser.
Høyesteretts dom fremkommer som feil ut fra sin metodiske tilnærming, og ved at Skatteetaten får legge premissene for sakens retts- og bevistema. Da blir sluttresultatet også feil – endog samfunnsskadelig!
Vi må utvikle stimulerende mekanismer for våre regelfortolkere, og ikke harselere med gründere som trår «feil». Påviselig Illojale transaksjoner må det selvsagt reageres mot, men det er ikke saken for Petter Olsens investeringer.
Tor Jacob Aabelvik
Nestleder i SMB Norge, Region Vest
