«En passende støtte til Ukraina fra Norge kan være 300 milliarder kroner. Direkte fra Oljefondet».
Det skriver Kristin Clemet i et innlegg hos den borgerlige avisen Minerva. Clemet er leder for tankesmien Civita.
Hun mener en slik kjempebevilgning skal gå utenom handlingsregelen.
Handlingsregelen setter et tak for hvor mye av avkastningen fra Oljefondet som kan benyttes av Stortinget. Siden 2017 har grensen for uttaket vært 3 prosent.
– Handlingsregelens fedre tenkte ikke på krig, sier Clemet.
– Hvorfor tar du opp dette nå?
– Krigen i Ukraina er veldig alvorlig. Det dreier seg ikke bare om Ukrainas fremtid, men også vår fremtid. Dersom Russland og Putin skulle vinne den krigen, truer det også resten av Europa. Det truer vår fred, vår frihet og vårt demokrati. Derfor er det avgjørende viktig at vi hjelper Ukraina til å kunne motstå den overmakten og det angrepet de er utsatt for fra Russland.
Mini-CV
Navn: Kristin Clemet (67).
Stilling: Leder i Civita.
Bakgrunn: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1981). Ulike stillinger i regjeringsapparatet, Oslo kommune, Finansbanken og NHO fra 1981 til 2001. Utdannings- og forskningsminister 2001-05. Leder i Civita siden 2006.
– Dramatiske konsekvenser
– Hvordan skal Norge hjelpe?
– Det er bare noen dager til det er valg i USA, og Trump kan bli valgt. Det kan få dramatiske konsekvenser for støtten til Ukraina. Vi som høyst sannsynlig har tjent mye på krigen, har råd til å hjelpe.
– President Volodymyr Zelenskyj sier at det er behov for 140 milliarder kroner til motstå overmakten. Jeg foreslår at vi kan doble det, og ta 300 milliarder fra oljefondet. Det er en bitteliten del av Oljefondet, men det vil hjelpe Ukraina. På den måten kan Norge faktisk gjøre en forskjell.
– Vi har muligheten
– Hva gjør Ukraina-krigen så spesiell at hevdvunne prinsipper om økonomisk styring skal kastes på båten?
– Krig er spesielt, og dette er en krig i Norges nærområde. Jeg er ingen sikkerhetspolitisk eller militær ekspert, men mye tyder på at vi har fått en utmattelseskrig. Der vil den sterkeste langsomt, men sikkert kunne slite i stykker den svakeste.
– Russland er større enn Ukraina, og tilføres i tillegg utstyr og til og med soldater fra Nord-Korea. Med ekstremt store finansielle ressurser, er Norge er i en helt unik situasjon. Alle andre land som hjelper Ukraina, må låne. Det skaper selvfølgelig naturlig nok også en større trøtthet i befolkningen. Men vi har muligheten uten at det går ut over den økonomiske sikkerheten til fremtidige generasjoner i Norge.
– Bør ikke sette presedens
– Hva slags presedens vil en kjempebevilgning til Ukraina sette?
– Det bør ikke sette noen presedens. Vi snakker om et stort kronebeløp, men det utgjør likevel en veldig liten del av vår enorme formue.
– Antagelig vil det umiddelbart komme krav om andre gode formål oljefondet skal brukes på. Det kan være Gaza, regnskogen og utryddelse av fattigdom. Hvordan vil du håndtere det?
– Ja, slike krav kommer daglig. Men det er stor forskjell på bevilgninger til innenlandske og utenlandske formål. Hvis Stortinget vedtar dette, bør det være med et bredt flertall, og ved at man deretter rammer inn handlingsregelen på ny.
– Dette er en dramatisk situasjon som truer norsk fred og sikkerhet. Hvis det var Bergen som ble annektert, ville vi ikke nøle med å bruke de ressursene vi hadde.
– Har Ukraina apparatet til å ta imot den typen beløp?
– Ja, det tror jeg. Selvsagt er det alltid en risiko for at midlene ikke blir utnyttet optimalt. Landet har slitt mye med korrupsjon og problemer siden løsrivelsen fra Sovjetunionen, men mye er i bedring.
