Angrepet som startet rett før klokken 2.30 lokal tid, var gjengjeldelse for det iranske rakettangrepet mot Israel 1. oktober.
Minst fem eksplosjoner kunne høres i Teheran og i den nærliggende byen Karaj i Iran. Israelske myndigheter bekreftet kort tid senere at de hadde gjennomført presisjonsangrep mot flere militære mål i Iran.
En ny bølge med angrep mot Teheran startet i 5-tiden med flere nye eksplosjoner.
Så langt er det ikke meldt om noen drepte eller skadede.
Luftvernsystemer avverget det meste av israelske raketter, og skadene er begrenset, ifølge det iranske luftforsvaret.
Angriper i selvforsvar
Den amerikanske regjeringen skal ha blitt varslet kort tid før angrepet, ifølge flere medier.
I en uttalelse etter den første bølgen med israelske angrep, sa Det hvite hus at de forsto det slik at Israel gjennomfører målrettede angrep mot militære mål i Iran i selvforsvar.
USA var videre ikke involvert i den israelske militæroperasjonen mot mål i Iran, opplyste talsperson Sean Savett.
President Joe Biden og visepresident Kamala Harris ble orientert om angrepet og fulgte utviklingen nøye, ifølge Det hvite hus.
Angriper militærbaser
Iran stengte luftrommet en lengre periode som følge av angrepet. Også Irak innstilte alle flygninger på samtlige flyplasser på ubestemt tid som følge av den anspente situasjonen.
Det er meldt om minst tre bølger med angrep i løpet av natten. Etter fire timer opplyste det israelske militæret at angrepene var over.
Israel har prioritert militære mål og har unngått å angripe kjernekraftanlegg og oljeanlegg, ifølge Det hvite hus.
Blant målene som ble angrepet, var flere militærbaser vest og sørvest for Teheran, ifølge det iranske nyhetsbyrået Fars. Israel sier blant annet at de traff et produksjonsanlegg for raketter som ble brukt i angrepet mot Israel 1. oktober.
Forskjellige luftvernvåpen- og anlegg skal også ha blitt truffet, noe som gjør at israelske kampfly kan bevege seg friere i iransk luftrom i fremtiden, ifølge IDF.
Det iranske luftforsvaret opplyser at militære mål ble angrepet i provinsene, Teheran, Khuzestan og Ilam.
Iran har prøvd å nedtone konsekvensene av angrepet og har blant annet omtalt angrepet som harmløst gjennom statlige medier.
Nye trusler
I en uttalelse gjennom statlige iranske medier etter angrepene heter det at Iran utvilsomt kommer til å svare på den israelske aggresjonen. Det ville vært en dårlig idé, ifølge IDF.
– Hvis regimet i Iran skulle gjøre tabben å begynne med ny runde eskalering, er vi forpliktet til å svare, advarer IDF.
Også amerikanske myndigheter sier dette bør være slutten på den direkte militære angrepsvekslingen mellom Iran og Israel, opplyser en høytstående kilde i Biden-administrasjonen til både Reuters og AP.
Dersom Iran velger å svare på Israels angrep, står USA klare til igjen å forsvare ethvert angrep, opplyser tjenestepersonen ifølge Reuters.
AP skriver at kilden møtte en gruppe med journalister, men snakket under forutsetning om anonymitet i tråd med regler i Det hvite hus.
Biden har jobbet med Israel de siste ukene og oppfordret dem til å gjennomføre et målrettet og proporsjonalt angrep med lav risiko for skade på sivile, ifølge Reuters. Det ser ut som angrepet har skjedd i tråd med disse oppfordringene, ifølge kilden.
Ventet reaksjon
Israel har planlagt en reaksjon mot Iran siden rakettangrepet 1. oktober. Angrepet var Irans andre direkte angrep på Israel de siste seks månedene.
Iran skjøt nærmere 200 raketter mot Israel, hvorav de aller fleste skal ha blitt skutt ned.
Det iranske angrepet ble oppgitt å være en hevn for drapet på Hizbollah-leder Hassan Nasrallah og sommerens drap på Hamas' politiske eksilleder Ismail Haniyeh mens han var i Teheran for å delta på innsettelsen av Irans nye president.
(©NTB)
