<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Russland må betale

Kreml reagerer sterkt på at Ukraina får låne 50 milliarder dollar med sikkerhet i russiske midler, men EU lar seg ikke skremme.

Publisert 14. juni
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 368 ord
Article lead
lead
KLAR TALE: Fra Europarådets president Charles Michel. Foto: NTB
KLAR TALE: Fra Europarådets president Charles Michel. Foto: NTB

Torsdag ble lederne av G7-landene prinsipielt enige om å bevilge et lån på 50 milliarder dollar til Ukraina, med sikkerhet i avkastningen fra rundt 300 milliarder dollar i fryste, russiske sentralbankmidler.

Dette utløste sterke reaksjoner i Kreml, og talskvinne Maria Zakharova for Russlands utenriksdepartement varslet at «Vesten kan vente seg et smertefullt svar.»

– Åpenbar krenkelse

Presidenten i Europarådet, Charles Michel, lar seg ikke skremme og står fast på grunnlaget for avgjørelsen.

– Vi ser en åpenbar krenkelse av folkeretten og en åpenbar aggresjon mot Ukraina. Moskva er aggressoren, det finnes et offer og det finnes regler på internasjonalt nivå. Russland må betale, sier han i et intervju med CNBC.

– Det er også grunnen til at disse pengene er blokkert og frosset. Jeg er veldig trygg på at vi kan bruke dem til å støtte Ukraina, fordi det er rettferdig, fortsetter Michel.

Forslaget må nå passere ulike juridiske hindre og få støtte av de europeiske landene der mesteparten av de fryste russiske midlene holdes.

Spørsmål har blitt stilt om lovligheten ved å sette en slik presedens: Russland har blitt avskåret fra sine fryste eiendeler, men beholder eierskapet. En lang, juridisk prosess må til for å få eiendelene konfiskert, men avkastningen fra dem er ifølge CNBC mer tilgjengelige.

Prioritet: Luftforsvar

Lånet betyr ifølge Michel at Ukraina kan skaffe seg mer våpen til krigføringen mot Russland, noe som er i tråd med en stadig økende aksept blant landets allierte om at krigen må komme før gjenoppbyggingen av boligmasse og infrastruktur blir et samtaletema.

– Jeg tror at om vi vil gjøre det mulig å gjenoppbygge Ukraina så snart som mulig, må vi skaffe flere luftforsvarssystemer. Dette er førsteprioritet, fortsetter presidenten for Europarådet.

En formell kunngjøring fra G7 – USA, Canada, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Japan – er ventet fredag ettermiddag/kveld. Kunngjøringen vil runde av et todagers toppmøte i italienske Puglia.

Fredag har også president Vladimir Putin lagt frem Russlands krav for å gå inn i fredssamtaler. En Google-oversatt Telegram-oppdatering fra nyhetsbyrået Tass viser ifølge CNBC at Ukraina i så fall må trekke seg ut av territoriene Donetsk, Lugansk, Zaporizjzjia og Kherson, og droppe sine NATO-ambisjoner.