EU vil foreslår nye sanksjoner tilknyttet den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyjs dødsfall i februar. Tiltakene inkluderer 35 personer og to juridiske enheter, går det frem av et utkast Bloomberg har sett.
Forslaget foreligger måneden etter at EU vedtok en moderat sanksjonspakke rettet mot Moskva, den 13. siden Russland invaderte Ukraina for over to år siden. Pakken fokuserte på å forsterke restriksjoner som forelå allerede.
Hvem svartelistes?
Blant de foreslått svartelistede er ifølge nyhetsbyrået flere dommere og tjenestepersoner i regjeringsapparat og fengselsvesen, deriblant straffekoloniene IK-3 og IK-6. IK-3 ligger fjernt til i Russlands arktiske strøk, og er fengselet hvor Navalnyj tilbrakte sine siste dager etter at han ble overført fra et fengsel utenfor Moskva sent i desember.
I sitt siste innlegg på X (tidligere Twitter) 14. februar skrev Navalnyj at han hadde blitt dømt til 15 dager i straffecelle for fjerde gang siden han kom dit.
Navalnyjs bortgang fjernet president Vladimir Putins mest prominente motstander før valget 15.-17. mars, der han går for sin femte presidentperiode.
Oppfordret til aksjon
1. februar oppfordret Navalnyj, i flere innlegg på X (tidligere Twitter), motstandere av presidenten til å bli med på aksjonen «At noon against Putin» – det vil si at de samler seg og slår følge til valglokalene klokken 12.00 på valgdagen 17. mars.
Initiativtaker til aksjonen er Navalnyj-venn Maksim Reznik, tidligere byrådsrepresentant i St. Petersburg. Navalnyj var klar på at det ikke holder å stemme mot Putin. Man må også agitere.
«Aksjonen forener alle komponenter perfekt: Stemmegivning, agitasjon, fysisk tilstedeværelse og solidaritet med dem som blir med deg til valglokalet», skrev han i et annet innlegg.
Navalnyjs enke Julia har uttalt at hun vil fortsette å kjempe for ektemannens sak, og i en video på sosiale medier oppfordret hun tidligere denne uken russere til å gjennomføre aksjonen.
