Det årlige arrangementet DNB NXT ble avholdt under Oslo Innovation Week i forrige uke. Årets viktigste møteplass for gründere, oppstartsselskaper og investorer, ifølge DNB-reklamen. Arrangementet hadde som vanlig høyprofilerte presentasjoner og foredrag, og hundre pitcher fra håpefulle gründere som søkte bemidlede investorer. Alle minglet rundt i banklokalene etter å ha bivånet den eksklusive kunsten i foajeen i Bjørvika. De to medievante toppsjefene i DNB og Innovasjon Norge åpnet arrangementet med foredraget «Importance of entrepreneurship».
Kjerstin Braathen melker norske boliglånskunder for alt de er verdt, og DNB-kundene står fastlåst som kyr i fjøsene sine med fem–seks renteklaver festet i jurene
«Keep calm and skaler on» sto det på den røde T-skjorten til sjefen i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. Han smilte fra øre til øre ved siden av en enda blidere DNB-direktør Kjerstin Braathen. Det så ut som de hadde mye å feire, de to sjefene. Men la oss se på arrangementet med et kritisk blikk. Er Norges største og delvis statseide bank, som aldri har satset en usikret krone på innovasjon, sammen med en statsstyrt organisasjon, ledet av en tidligere arbeiderpartipolitiker, de beste til å sikre norsk næringslivs nyskapning?
«Eskaler on» burde det kanskje stått på T-skjorten til Innovasjon Norge-sjefen. Brød og sirkus-strategien er kjent fra det førrevolusjonære Frankrike, der monarkiet forsøkte å berolige folket med overdådige hoffarrangementer og festligheter, samtidig som sosiale og økonomiske problemer eskalerte. «Keep calm» burde det stått på kjolen til DNB-sjefen. Bankens overskudd blir rekordhøyt i år, og det krever ro i rekkene når du forsyner deg med 50 milliarder kroner av norsk verdiskapning, mens økonomien strammer seg til for folk flest. Kjerstin Braathen melker norske boliglånskunder for alt de er verdt, og DNB-kundene står fastlåst som kyr i fjøsene sine med fem–seks renteklaver festet i jurene.
Bedriftseierne er lei av at arbeidskapitalen blir tømt, for så å bli omfordelt til statlig innovasjon og mer eller mindre gjennomtenkte nasjonale prosjekter
Da styringsrenten var på 6–7 prosent på 2000-tallet, var rentemarginen til bankene vesentlig lavere enn i dag. Men da styringsrenten gikk mot null i 2020, økte bankenes marginer sakte, men sikkert. Nå som styringsrenten stiger, opprettholder DNB den høye rentemarginen, og tapper dermed norske husholdninger for penger. Det medfører at renten er vesentlig høyere enn hva den burde vært for boliglån i Norge. Dermed går også mindre kapital til innovasjon og nyskapning. Noen må finansiere hovedkontoret i Dronning Eufemias gate som kostet 4,5 milliarder kroner.
Staten har i tillegg økt skatter og avgifter for næringsdrivende så det virkelig smerter. Nå er det i ferd med å bygge seg opp en gedigen misnøye i grunnfjellet av norsk økonomi. Et næringslivsopprør er på trappene, ifølge interesseorganisasjonen SMB Norge, som representerer 5.500 små og mellomstore bedrifter. Bedriftseierne er lei av at arbeidskapitalen blir tømt, for så å bli omfordelt til statlig innovasjon og mer eller mindre gjennomtenkte nasjonale prosjekter med usikker lønnsomhet og høyst tvilsom miljøgevinst.
Ekte innovasjon trives best i et næringslivsmiljø preget av kompetanse, økonomisk handlefrihet, mangfold og kreativitet. Det er de etablerte virksomhetene som har best forutsetninger for å skalere, men disse bedriftene blir tappet, og midlene omfordelt av staten til nye, ikke fullt så lovende prosjekter. Bedriftseierne har i dag færre og færre incitamenter til å utvikle nye ideer for å møte fremtidens og forbrukernes behov, fordi statlige organer stikker av gårde med større og større andel av verdiskapningen, og arbeidskapitalen deres.
Kanskje har vi noe å lære av 34 prosent statseide DNB. Det koster ikke så mye å drive bank i dag. Vi kan leve av å drive dank, alle sammen. Alt kan i praksis digitaliseres og automatiseres. Tipper de ler, hver dag, hele veien til banken, de 4.500 ansatte nede i Bjørvika, mens de tenker på automatisert melking av kyr, innkjøp av svindyr kunst og høyprofilerte talere til neste års innovasjonssirkus.
Morten Wiese
Seriegründer
