– Det er ingen tvil om at et VM-gull i Granåsen til vinteren er det store målet. Gull på hjemmebane er det største en idrettsutøver kan oppleve, sier Graabak.
Og det er ikke småtteri kombinertløperen allerede har på merittlisten. I OL i Sotsji i 2014 ble det gull både individuelt og i lag, og i OL i Beijing i 2022 tok han to gull og ett sølv. Tre VM-gull fra lagkonkurransen har han også hjemme i premieskapet, men ingen individuelle VM-medaljer.
– Jeg har aldri helt fått det til å klaffe i VM. Det har vært for mye skader og for lite kontinuitet inn i VM-sesongene. Jeg har nok aldri vært helt i toppform i noen av de VM-ene jeg har deltatt i, sier han.
Skader har også vært en del av hverdagen også inn mot vinterens VM i Trondheim.
– Jeg fikk et brudd i albuen etter et fall på rulleski i mai, og i juli var uhellet ute igjen. Da røyk kragebeinet. Den første smellen i mai tok jeg egentlig ikke så tungt, men etter at kragebeinet røyk i sommer var jeg langt nede. Men ikke lenge, jeg gav meg selv en halvtime før fokuset igjen var på å se muligheter, sier han.
Jobber med prestasjonskultur
Graabak har studert samfunnsøkonomi på NTNU ved siden av toppidrettssatsingen, og målet er å fullføre masteren etter VM.
– Det er fullt mulig å kombinere toppidrett og utdannelse, men det krever disiplin, tålmodighet og ikke minst god tilrettelegging fra NTNUs side, sier han.
For litt over to år siden begynte Graabak å jobbe hos BDO, og han har så langt jobbet mye med prestasjonskultur internt i selskapet.
– Vi toppidrettsutøvere har mye å bidra med i næringslivet, og vice versa. Toppidrett handler om så mye mer enn det du ser på TV-skjermen. Det handler om å løse utfordringer og skape utvikling hele tiden, og både toppidrett, og det vi gjør i BDO er en del av en målrettet prestasjonskultur. Vi er bra på mye, men vi kan alltid bli enda bedre.
Graabak har bidratt på samlinger i regionen, og kommet med konkrete teknikker som hjelper ansatte i hverdagen. I tillegg har han vært med på lederutviklingsprogrammet i regionen, hvor han har delt av sin erfaring.
– Jeg er utrolig glad i å jobbe i et prestasjonsmiljø med stort fokus på utvikling og tilbakemeldingskultur, og kjente en tid på en frykt for å måtte gi fra meg dette den dagen jeg tok steget ut av idretten. Det har derfor vært utrolig gøy å se, etter min inntreden i BDO, at dette er noe som i aller høyeste grad er å finne i næringslivet. Å kunne jobbe med prosesser rundt hvordan vi som organisasjon skal ta “et steg opp” og bli enda bedre finner jeg veldig givende.
– Jeg er både heldig og dyktig som har fått anledning til å kombinere toppidrett og en veldig interessant jobb, sier han.
Graabak legger ikke skjul på at han har store ambisjoner også i næringslivet.
– Det bor utvilsomt en lederspire i meg, sier han.
Fokus på VM
De nærmeste månedene er det imidlertid ski-VM i Granåsen i februar til neste år som har som hovedfokus.
– Smellen jeg fikk i juli var blytung, men jeg har fortsatt klokkertro på at jeg kan ta VM-gull. Jeg er godt i gang med treningen igjen, men skal det bli gull, så har jeg definitivt ikke råd til en ny skadeperiode. Feilmarginene er brukt opp.
Graabak har i hele karrieren hatt sin store styrke i langrennssporet, og han mener at langrennsformen fortsatt er intakt. Skadene har nok gått mest utover hoppingen. Et kragebeinsbrudd krever minst seks uker for å gro, og i den perioden ble det null hopping.
– I de påfølgende ukene etter er risikoen for å falle å slå opp skaden igjen stor slik at det går noen uker til før du får grønt lys av ortopedene for å hoppe igjen. Dermed ble det et spørsmål om risikostyring. Å vente til jeg hadde null risiko for refraktur betydde også null sjanse for VM-gull, så jeg måtte finne en balanse og en beslutning jeg kunne stå inne for uansett utfall, noe som innebar å tjuvstarte i bakken noen uker før “grønt lys”, sier han.
Ingen hjemmebanefordel
Graabak er ekte trønder og har hoppet i Granåsen siden han var 12 år gammel. Han mener likevel at han ikke har noen utpreget hjemmebanefordel.
– Jeg skulle helt klart ønske at Granåsen var unik og passet meg som hånd i hanske, men i dag er det slik at hoppbakker bygges etter en spesiell mal, og Granåsen er lik alle andre bakker. En liten hjemmebanefordel har jeg allikevel, i publikum, sier han forhåpningsfullt.
Skal det bli gull i VM til vinteren, er Jørgen Graabak 100 prosent avhengig av å lykkes i bakken.
– Skal jeg slå Jarl Magnus Riiber, må det bli full klaff både i hoppbakken og i langrennsløypa. Riiber er en av de beste langrennsløperne i kombinert, mens han er like god i hoppbakken, som verdens beste spesialhopper, Stefan Kraft. Definitivt en hard nøtt å knekke.
Før sesongstart trener Jørgen Graabak rundt 25 timer i uken.
– Treningen er jevnt fordelt på hopp og langrenn. Jeg trener veldig variert, men det er lett å trå feil når man kombinerer to så forskjellige idretter. Kombinert er egentlig litt selvmotsigende. Jo mer du trener langrenn, jo dårligere blir du i hoppbakken og vice versa. Det er imidlertid denne krevende kombinasjonen som gjør kombinert så fascinerende. Kombinert er kompromissets idrett, sier han.
Et OL til?
Jørgen Graabak fyller 34 år et par måneder etter at VM i Trondheim er over, men til tross for at han har blitt pappa og fått seg jobb i BDO. Det er ikke gitt at han setter sluttstrek for kombinertsatsingen når VM er over.
– Tar jeg individuelt gull i Trondheim, så kan det være fristende å sette punktum, men det er ikke utenkelig at jeg tar med meg et OL til. Motivasjonen er fortsatt på topp og kroppen lystrer, så jeg tror helt klart at det fortsatt mulig å bli enda bedre. Samtidig er det ikke tvil om at det er krevende å kombinere studier, jobb, toppidrett og familie. Jeg har imidlertid en doktorgrad i prioriteringer, som det er fristende å benytte seg av i noen år til, sier han.
