Debattinnlegg: Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge
På vei inn i sommerferien varslet regjeringen at «register over reelle rettighetshavere» vil bli etablert 1. oktober. Vi bør heller få ett felles register for reelle rettighetshavere, aksjeeierbok og aksjonærregister, mener Regnskap Norge.
Det vil være mer effektivt, mindre kostnadskrevende og – ikke minst – sikre bedre kvalitet på innrapporterte opplysninger
Regjeringen ønsker å bedre tilgangen til opplysninger om eierskap og kontroll i norske selskaper. Siden 1. november 2021 har selskapene hatt plikt til å identifisere og innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere; det vil si de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer selskapet.
Etableringen av et slikt register ble imidlertid utsatt som følge av en avgjørelse i EU-domstolen i 2022, men er nå endelig vedtatt av Stortinget.
Regnskap Norge mener myndighetene må se samlet på de rapporteringsbyrder næringslivet påføres. Derfor bør det ikke innføres et eget register for reelle rettighetshavere, men ett felles register for reelle rettighetshavere, aksjeeierbok og aksjonærregister.
Rune Aale-Hansen, Regnskap Norge. Foto: Iván Kverme
Et slikt register bør være hendelsesbasert. Det betyr at all rapportering skjer umiddelbart, i motsetning til i dag, hvor det i betydelig grad er preget av periodevis rapportering via offentlige skjemaplikter.
For den rapporteringspliktige vil det være mer effektivt, mindre kostnadskrevende og – ikke minst – sikre bedre kvalitet på innrapporterte opplysninger. Brukerne av informasjonen fra registrene kan være mer trygge på at de sitter med korrekt sanntidsinformasjon.
Et felles hendelsesbasert eierskapsregister vil lette rapporteringsbyrden for næringslivet og årlig redusere administrative byrder med rundt 115 millioner kroner. En slik fellesløsning er altså til gavn for myndigheter, næringsliv og brukere av registrene. Det er ikke for sent å få det til.
Rune Aale-Hansen
Adm. direktør, Regnskap Norge
