De gode kjøpene finnes absolutt. Habile lagringsviner er funnet frem og nye bekjentskaper gjøres, med et spesielt fokus på Chianti Classico, Barolo 2018-årgangen. Knallbra italiensk hvitvin finner vi også, noe som bidrar til at «katastrofen» uteblir. Spesialpolet er ikke på toppen lenger, de beste vinene finner man i andre kanaler som for eksempel i bestillingsutvalget. Det er ikke nødvendig å spenne setebeltene for Italia-slippet 27. oktober. De 220 varelinjene som er spredt over et innkjøp av 36.000 flasker er ingen katastrofe, men vitner om et slipp som er mer middelmådig enn hva som forventes av ordet spesialpol.
De seks vinene du må prøve
Vi må fremheve hvitvinene fra Trentino. Pacherhof Kerner til kr 324 og Cantina Terlano/Kellerei Terlans Pinot bianco/Weissburgunder Vorberg Riserva til kr 350 viser en slik struktur, konsentrasjon og egenart at man lurer på om vinene overhodet kan komme fra Italia. Et sikkert valg fremfor en tørr riesling fra Tyskland eller en ordinær Chablis. Matvennlig, prisgunstig og en skatt av noen viner.
På rødvinsiden er stort sett alle vinene fra Chianti Classico av habil til veldig god kvalitet. Prisen reflekterer mer eller mindre strekket mellom god til meget god. Vi savner derimot flere nyanser fra Toscana. Vi forstår ikke hva som er polets poeng med å lansere så mange viner med samme smaksbilde. Toscana må jo by på mer mangfold enn dette?
Produsenten Nusserhof fra Trentino viser med 2017-årgangen med Lagrein Riserva at utvalget av gode smaker fra Italia er i verdensklasse, bare man vil prøve mer ukjente vinområder. Til prisen på 420 kroner betrakter vi vinen som et smaksmessig røverkjøp.
En annen produsent som vi blir imponert over er Condello fra Emilia-Romagna. Typeriktig, stedegen og flott fruktdrevet stil gjør vinen Sangiovese di Predappio Riserva Le Lucciole i årgang 2019 til en av de beste vinene på slippet kontra pris/kvalitet. En litt dyrere vin, men vel verdt det er fra produsenten Conde. Deres Sangiovese di Predappio Riserva Raggio Brusa 2019 til 540 kroner er noe av det mest perfekte man kan servere til lammelår i høstmørket.
De dyreste vinene
Piemonte og 2018-årgangen av Barolo viser frem noen flotte viner. På topp er utvilsomt Barolo Monprivato 2018 fra G. Mascarello til 1.950 kroner og ikoniske Barolo Aleste 2018 fra Sandrone til 1080 kroner. Sandrone er en produsent som man skal være oppmerksom på. Rett og slett svært gode viner, men kommer i et begrenset utvalg. Kultprodusenten Biondi-Santi slipper 2016-årgangen med Brunello di Montalcino til den nette sum av 1841 kroner. Ingen dårlig pris på en av verdens meste kjente merkenavn, og med ny eierstruktur på plass vil både priser øke markant og tilgjengelighet synke når kjøpesummen på over en milliard skal rettferdiggjøres de neste 30 årene. Den desidert beste opplevelsen på presseslippet var utvilsomt 2017-årgangen fra Soldera. Deres Case Basse Sangiovese til 4.000 kroner flasken er bare så nyansert, stedegen og nydelig at poengsummen på 95 av 100 mulige setter den blant de beste vinene vi har smakt i 2022.
Den kuleste vinen
Lambrusco-vinene fra vinområdet Emilia-Romagna er vinene som får smilet frem hos oss. Best er Lambrusco di Sorbara Elettra Spumante Brut Rose til 260 kroner. Den litt rimeligere, men like gode Lambrusco Grasparossa di Castelvetro Corleto til 240 kroner fra Villa di Corlo må koples sammen med god fet kvalitetsskinke fra Italia eller Spania. Selv om fargen er forskjellige, vil den perlende stilen kombinert med god fruktighet og flott syrlighet sørge for en overraskelse av den positive sorten.
« Den totale innkjøpsmengden til spesialpolet er begrenset til 170.000 liter i året. Innkjøpet til spesialpolet utgjør ca 0,15% av vininnkjøpet totalt for Vinmonopolet. »
Ikke på toppen lenger
Fokuset på slippet går litt på autopilot mot Toscana og Piemonte, sannsynligvis fordi det er det som selger best. Tidligere satsinger på andre vinområder i Italia har tydeligvis gjort innkjøperne bundet til å velge viner utfra kvalitet, pris og hva som selger. Det samme er tilgangen på de mest kjente vinene fra Italia. Vinimportørene velger vekk spesialpolet som kanal.
Norske vinimportører forteller til oss at spesialpolene ikke lenger er en attraktiv kanal å selge vinene gjennom. For vinimportørene lønner det seg å lansere vinene i bestillingsutvalget. Vinprisene i de fleste tilfeller blir billigere for oss som kunder, og vinen kan selges i større kvanta gjennom bestillingsutvalget kontra spesialpolet.
Nåløyet for å få «godkjent» et innkjøp for vinimportørene er trangt. Smaken skal passe de erfarne innkjøperne Arnt Egil Nordlien og Per Mæleng før deres gamle mandat hindrer dem i å kjøpe mer enn 600 flasker (à 0,75 l) – riktignok med mulighet for gjenkjøp inntil samme mengde en gang. Etter vår mening burde mandatet på innkjøp (antall flasker) bli endret og og Vinmonopolet burde innført åremål på rollen som innkjøpere. Det ville ha sikret at ikke ett smaksbilde dominerer i den grad det har gjort ved dette slippet.
