Den lange valgkampen er i gang, og landets arbeidstakere fortjener klare politiske svar på hvorfor vi fører en politikk her i landet som gir subsidier til de få, i stedet for skattelette til de mange.
For oss i Econa, som organiserer over 30.000 av landets økonomer, er det et mysterium at det er så liten politisk interesse for alternativbruken av subsidiemilliardene. Vi vet fra historien og økonomisk teori at det er all grunn til å tro at subsidier svekker omstillingsevnen og svekker produktivitetsutviklingen. På toppen av dette gir det folk dårligere råd også på kort sikt.
Hva om vi for eksempel flyttet 50 milliarder av subsidiene som går til næringslivet og heller ga dem i skattelette på arbeidsinntekt? 50 milliarder kroner er 18.000 kroner mindre i skatt i året for alle heltidsansatte. Trygve Hegnar kritiserer Høyre med rette i at 8 kroner til dagen er lite i skattelette . Et bytte mot store deler av subsidiene vil gi en snau hundrelapp mer for hver arbeidsdag. For en familie på fire koster subsidiene mer enn økte matutgifter de siste tre årene.
Har Morrow en god forretningsidé, vil selskapet under normale omstendigheter få nok egenkapital og lån i banken
En ny fremstilling fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at subsidiene har mer enn tidoblet seg på 20 år. 50 av 88 milliarder i subsidier i 2023 var lån. Et eksempel er Morrow Batteries, som vil ha 1,5 milliarder kroner i lån. Det er kanskje urettferdig å trekke frem Morrow siden 1,5 milliarder tross alt er en liten del av 50 milliarder kroner. Men det er likevel et godt eksempel.
Har Morrow en god forretningsidé, vil selskapet under normale omstendigheter få nok egenkapital og lån i banken. Når til og med lokalbanker sier nei takk, er siste utvei å fri til politikere. Finansavisen siterer adm. direktør Lars Christian Bacher: «Slik kapitalmarkedet fungerer nå forventer investorer å se denne typen bidrag fra staten, fordi støtte er det sterkeste signalet på at dette er et viktig satsingsområde for Norge.»
Ikke bare gir subsidiene økt skatt, sannsynligvis bidrar de også til lavere lønn
Har Bacher rett, er riktig medisin å skru igjen statskranen umiddelbart. Da må finansmarkedene stabilisere seg på nytt. Mer sannsynlig er det at investorer og banker er ikke villige til å ta risikoen fordi prosjektene ikke er gode nok.
I SSBs oversikt over subsidier inngår ikke CO2-kompensasjonsordningen til industrien, som et knippe økonomer og fagfolk i SSB er sterkt kritisk til. Sjablongmessig er det altså ikke å ta hardt i å si at 50 milliarder fint kunne vært kuttet i subsidier.
Det er fryktelig rart at en ikke flytter disse pengene når det er knapphet på arbeidskraft og ingen knapphet på politikere som sier det skal lønne seg å jobbe. Subsidier bidrar til dårligere bruk av arbeidskraft. Ikke bare gir subsidiene økt skatt, sannsynligvis bidrar de også til lavere lønn.
Subsidiepolitikken i Norge er et politisk forbruk. Et forbruk for å tilfredsstille sterke næringsinteresser med solide lobbymuskler – og som man politisk håper å kunne sole seg i glansen av. Det er på tide at dette sees på med et kritisk og konstruktivt blikk.
Nina Riibe
Adm. direktør i Econa
