Finansavisen har de siste ukene skrevet flere saker om det statlige investeringsselskapet Investinor, blant annet en artikkel om hvordan ledelsen har fått utbetalt bonuser selv om avkastingen har vært langt under målet.
Nå kommer statens eget kontrollorgan Riksrevisjonen med hard kritikk av bonusbetalingene. Begrunnelsen er at Investinor har satt for lav grense i sine bonuskriterier, med andre ord er det for lett for ledelsen å oppnå bonus.
Riksrevisjonen trekker frem året 2022, da var grensen satt under statens og styrets avkastningsmål. I tillegg var bonuskriteriene i liten grad basert på totalavkastningen. Investinor har det de kaller et strategisk bonuselement med i beregningen, i tillegg til den finansielle prestasjonen. Her handler det ikke om avkastning, men blant annet ting som kvinnerepresentasjon i styrerom og ledelse, samt ESG-KPI-er og Investinors egne klimagassutslipp.
– Det har ført til at ledende ansatte i Investinor til og med har oppnådd bonus i år hvor avkastningen har vært negativ, der de har tapt penger, sier Riksrevisjonen-sjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under en pressekonferanse onsdag.
Bonus tross kriseavkastning
Investinor har et mål om årlig avkastning på 10 prosent. I 2022 endte den på minus 22,7 prosent, mens den realiserte avkastningen var på i underkant av 2 prosent.
Riksrevisjonen påpeker at bonusen til ledende ansatte dette året likevel utgjorde i snitt 20 prosent av avtalt fastlønn, til tross for den lave totalavkastningen.
– Etter Riksrevisjonens vurdering kan det stilles spørsmål ved om innretningen av bonusordningen til ledende ansatte i Investinor skaper gode incentiver, sier Schjøtt-Pedersen.
Flere professorer har kritisert Investinors bonusordning overfor Finansavisen. Noe av problemet er at staten har pålagt fondet flere ulike mål utover avkastning. Der målene særlig skiller seg fra «normale» venturefond, er at Investinor skal arbeide for å bedre kapitaltilgangen i hele tidligfasemarkedet.
«Å gi bonus basert på innhentet kapital er spesielt fordi det ikke påvirker valget av effisiente investeringsprosjekter,» sa professor Bjørn Espen Eckbo ved NHH tidligere i november.
Men de målene var avgjørende for Investinor-ledelsens bonuser i fjor. Av de ulike strategiske bonuselementene, fikk ledelsen en 100 prosent måloppnåelse på andel ekstern og internasjonal kapital tilført.
For lett å få bonus
Riksrevisjonens kritikk av Investinor er del av en større rapport om bonuser i statens selskaper.
– Det er små variasjoner i opptjent bonus fra år til år. Det er rett og slett for enkelt for lederne i flere av disse selskapene å få bonus, sier Schjøtt-Pedersen.
Blant de 14 selskapene som er heleid av staten, er det minst variasjon i opptjent bonus blant ledende ansatte i Argentum, Folketrygdfondet, Gassco, Statkraft og Nysnø. En årsak til at bonusutbetalingene varierer så lite over tid, kan være at grensen kan være satt for lavt, mener Riksrevisjonen.
– Det finner vi hos Argentum. Hvorvidt lederne har fått bonus i selskapet avhenger blant annet av hvor stor avkastning Argentums investeringer har gitt. Grensen som gir full uttelling på bonusordningen, har ligget under Nærings- og fiskeridepartementets krav til avkastning.
– Grensen for å oppnå noe bonus er også satt betydelig lavere enn forventet avkastning i hele denne bransjen i samme periode. Dermed har de ledende ansatte i Argentum, med bonusordninger, fått full uttelling alle årene utenom 2016, da selskapets avkastning var negativ. Argentum endret for øvrig bonuskriteriene i 2023, sier Schjøtt-Pedersen.
