Saken oppdateres
Skattereduksjon på 28,5 milliarder, 45 milliarder til Ukraina, innsparinger på 22,7 milliarder, men også en økning i oljepengebruk på 29,4 milliarder kroner. Slik ville statsbudsjettet sett ut hvis Høyre styrte Norge alene.
Det fremkommer av partiets alternative statsbudsjett, som ble lagt frem torsdag morgen.
Midt i det som har blitt en betent skattedebatt, går Høyre inn for å øke rabatten på aksjer og driftsmidler i formuesskatt til 50 prosent.
– Dette er første skritt, sier Erna Solberg under pressekonferansen.
Høyre lover nemlig å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital i sin helhet i løpet av en ny stortingsperiode. I det alternative budsjettet reverseres også regjeringens forslag til exitskatt. I tillegg fjernes ekstra arbeidsgiveravgift.
Fjerner prisråd på havbruk
Men også på grunnrenteskatt på havbruk kuttes kraftig. Det var denne skatten, som ble lansert i september 2022 og innført med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2023, som først satte fyr på skattedebatten.
Den effektive satsen er 25 prosent. I Høyres alternative budsjett er satsen 15 prosent, men bunnfradraget fjernes.
I forbindelse med førsteutkast til partiprogram har Høyre allerede varslet at de vil senke skatten »betydelig» i en ny stortingsperiode.
– Er dette en betydelig reduksjon, eller vil dere kutte ytterligere?
– Dette viser hvordan vi mener innretningen skal være. Det viktigste er å fjerne prisrådet, som er en byråkratiserende måte å gjøre dette på, sier Tina Bru.
Mindre batterier
Dette er ikke de eneste Støre-grepene Høyre vil reversere.
Subsidierte lån gjennom programmet Grønn Industrifinansiering avvikles, mens ubrukt tapsavsetning tilbakeføres. Den totale pakken er opprinnelig på 5 milliarder kroner, mens tapsavsetningen er 1,75 milliard kroner.
Det er også dette programmet Morrows nyåpnede batterifabrikk i Arendal avhenger av. Konsernsjef Lars Christian Bacher har gjort det klokkeklart at selskapet trenger et lån, på 1,5 milliarder kroner, for å overleve. Solberg selv deltok på åpningen av fabrikken i august.
– Vi var ikke mot den ordningen i utgangspunktet. Vi har alltid vært i mot den såkalte aktive næringspolitikken denne regjeringen driver med. Jeg tror ikke det er riktig resept for Norge, sier Bru, og fortsetter:
– Ordningen er egentlig bare subsidierte lån til de næringene staten staten mener det er verdt å satse på. Jeg tror er bedre at næringslivet finner ut hva de har lyst til å investere i selv, i stedet for at politikerne skal plukke vinnere.
Hun sier likevel at tempoet på grønn utvikling skal være høyt. Det innebærer blant annet at partiet foreslår en egen kraftpakke, og økning i CO2-avgiften.
Struper Nysnø
Men noe aktiv næringspolitikk vil Høyre ha. En annen brikke i grønn omstilling skal nemlig være å øke tilgangen av venturekapital i Norge, gjennom det statlige fondet Investinor.
Som Finansavisen tidligere har skrevet vil Høyre øke støtten til Investinor med 400 millioner kroner. Regjeringen foreslo ikke bevilgning til det statlige fondet i statsbudsjettet.
Tvisen er at de 400 millionene utelukkende skal gå til fond-i-fond løsningen, og på sikt vil partiet avvikle Investinors mandat for direkte investeringer.
Det statlige klimafondet Nysnø får imidlertid mindre å gå på. Høyre vil ha tilbake ubrukt kapitalinnskudd på totalt 500 millioner kroner. Av dette er 325 millioner kroner øremerket lånemidler, og 175 er øremerket risikokapital.
Rører ikke selskapsskatten
Selskapsskatten økes ikke, noe Høyre tidligere har åpnet for som veksling mot kutt i formuesskatten.
– Vi kan ikke gjøre så store skattegrep i et enkelt budsjett. Hvis man skal kuttet på selskapsskatten, må det være gjenstand for høring og en ordentlig prosess. Vi har heller aldri sagt at vi vil øke selskapsskatten så mye at det i seg selv vil være nok til å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, sier Bru.
Solberg har også åpnet for å redusere skjermingsfradraget som veksling overfor DN. Men heller ikke skjermingsfradraget røres i det alternative budsjettet.
– Hvis man fjerner hele formuesskatten på arbeidende kapital kan det hende man må se på det, men det blir også å løpe litt langt foran der vi er nå.
I stedet økes avgift på utslipp og røyk i denne omgang.
Mer oljepenger
Støtten til Ukraina er 30 milliarder kroner høyere enn regjeringens forslag i statsbudsjettet, på 15 milliarder. Siden har regjeringen foreslått å doble støtten. Med det ligger Høyre nå 15 milliarder over Støre-regjeringen.
– Vi øker oljepengebruken for å støtte Ukraina i kampen mot Putin. Vi gjør det fordi det er rett, sier Bru.
Støtten finansieres blandt annet av oljefondet.
Høy oljepengebruk har vært noe av Høyres mest sentrale kritikk mot statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober. Likevel vil paritet altså selv bruke nær 30 milliarder kroner mer enn regjeringen har gått inn for, og midlene er øremerket Ukraina.
– Vi gjør det fordi det er rett, fordi det kan påvirke krigens gang og fordi det er viktig for å beskytte Norges sikkerhet i generasjoner fremover.