Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Glenn Agung Hole, skriver i Finansavisen 18. november at SV-leder Kirsti Bergstøs «skammens vegg» er en trussel mot norsk demokrati. Det er et alvorlig budskap.
Det er samtidig vanskelig å se bort fra ironien i at «skammens vegg» består av demokratiske byggesteiner i form av utsagn i en fri presse, og befinner seg på den mest demokratiske plassen i landet: Stortinget.
Veggen fungerer, ifølge henne selv, som motivasjon. Men den representerer noe helt annet. Bergstø viser med sine uttalelser mot enkeltmennesker at hun ser demokrati som flertallsdiktatur og ikke som en konstitusjonell ordning med et innebygget mindretallsvern.
Stortinget, som lager landets lover, spiller sin rolle i maktfordelingsprinsippet. Andre demokratiske verdier som fremkommer av Grunnloven er ytringsfrihet og den private eiendomsretten. Ved å henge ut enkeltborgere gjennom avisutklipp på kontorveggen som «skammens vegg», viser hun ikke bare grunnleggende manglende forståelse for egen rolle som folkevalgt, men begrenser ytringsfrihet gjennom å styrke selvsensuren hos de borgere hun er uenig med.
«Skammens vegg» er en påminnelse om hvor skjørt demokrati og tillit er, og hvor fort autoritære krefter kan ta over dersom våre folkevalgte går ut over sine mandater
Bergstø bruker nå veggen på Stortinget som et monument for sine egne idealer om offentlig beslag av privat produktivitet og som gapestokk for enkeltmennesker som ønsker å bygge produkter og bedrifter, samtidig som de tar risiko.
Disse enkeltmenneskene er borgere som har skapt verdier, arbeidsplasser og muligheter for andre gjennom å levere til markedet det markedet etterspør. Disse menneskene blir nå hengt ut fordi de skal «tas».
«Skammens vegg» er en påminnelse om hvor skjørt demokrati og tillit er, og hvor fort autoritære krefter kan ta over dersom våre folkevalgte går ut over sine mandater. Nå pågår det mange diskusjoner rundt hennes stunt.
Store og små bedrifter, oppstartsbedrifter og tech-startups bør konsentrere seg om produktutvikling, marked og kunder. Ikke bedrive opplæring av stortingsrepresentanter i grunnleggende maktfordelingsprinsipper. Vi bør kunne se til Stortinget som en manifestasjon av våre demokratiske verdier, og ikke som en rød ledestjerne for autoritære, manifestdrevne ideologier.
Eirin Knoph Larsen
Stabssjef og juridisk leder i Unloc