Fremskrittspartiet vil trolig fremme forslag om å avvikle Investinor i sitt forslag til alternativt budsjett.
Samtidig vil partiet be regjeringen gjøre en helhetlig gjennomgang av statens næringsrelaterte virkemiddelapparat og komme tilbake til Stortinget med en oversikt over portefølje, måloppnåelse og avkastning. Det bes også om en evaluering av strukturen og forslag til organisering som samlet fremmer måloppnåelse, avkastning og tapsavsetninger for den samlede virksomheten, får Finansavisen opplyst.
– Med den bakgrunnshistorien Investinor har, og heller ingen suksesshistorier å vise til i selskapene de har investert i, så taler mye for at Investinor bør avvikles. De kan ikke fortsette å gamble med skattebetalernes penger, sier FrPs finanspolitisk talsperson og nestleder Hans Andreas Limi.
– Vil dere gå inn for en full avvikling eller er det aktuelt med endringer i ordningen slik den er i dag?
– Vi har ikke fremmet forslaget enda, men historien og situasjonen i dag tilsier at det vil være riktig beslutning med full avvikling.
Limi peker på at også de rødgrønne går i den retningen: I forslaget til neste års statsbudsjett mistet det statlige investeringsfondet bevilgningen.
– Regjeringen har sett at dette ikke kan fortsette. Nå ser de i stedet på muligheter for at Investinor skal investere sammen med pensjonskasser, men det vil sannsynligvis ikke være fruktbart fordi pensjonskassene ikke kan ta den risikoen Investinor tar.
Krever gjennomgang
Eventuell avviklingen av Investinor vil inngå i et forslag om en total gjennomgang av virkemiddelapparatet i næringslivet.
– Vi må få en oversikt over tapsavsetninger som skal gjøres i statsbudsjettet hvert år. Det er kommet en rekke nye ordninger under denne regjeringen og vi ser at det til dels er veldig dårlig avkastning og måloppnåelse. Vi må ha en gjennomgang der vi får mulighet til å ta stilling til de ulike ordningene, sier Limi, og utdyper:
– Utfordringen nå er at det er blitt flere og flere offentlige ordninger. Virkemiddelapparatet blir for stort. Om ikke investeringene gir avkastningen som er utgangspunktet for beslutningen, så må man vurdere endringer i mandatet eller avvikle.
Tidligere i år gikk FrP inn for å avvikle Nysnø, som også er et statlig investeringsfond. Nysnø ble etablert i 2018 mens Frp selv satt i regjering.
– Dessverre hadde vi ikke flertall i Stortinget og måtte gi etter for en del ting i budsjettforhandlingene. Når vi nå ser resultatene, så vil vi avvikle. Nysnø har heller ikke positive resultater å vise til, og planen for fondet var på et helt annet enn nivå enn der det har endt opp. Det kan ikke forsvares å bruke skattebetalernes penger på investeringer som ikke gir avkastning, sier Limi.
– Hva er FrPs visjon for det næringsrettede virkemiddelapparatet?
– Vi er skeptiske til store deler av virkemiddelapparatet. Det har oppstått en konsulentindustri, som spesialiserer seg på å skrive søknader. I forhold til all den kapitalen virkemiddelapparatet disponerer, så synes vi at det er for få suksesshistorier. Man kan bare se på hva som har skjedd med batterisatsingen. Regjeringens politikk er å øke skattebelastningen på lønnsomme bedrifter for å dele ut penger til ulønnsomme næringer. Det er Fremskrittspartiet veldig imot.
Ikke mangel på kapital
Argumentasjonen for fond som Nysnø og Investinor har gjerne vært at markedet ikke kan løse klimakrisen alene, og at man trenger statlige organer som styrer kapital i retning av bedrifter som kan bidra til omstilling. Det argumentet kjøper ikke Limi.
– For det første tror vi markedet kan løse dette på en fornuftig måte, sier han, og fortsetter:
– Men hvis det er begrunnelsen kan ikke målsetningen være høy avkastning. Det blir et helt annet type argument for å bruke skattebetalernes penger. I disse fondene er målet høy avkastning, og det har ikke Investinor levert noen gang.
Han mener videre at det ikke er mangel på kapital i tidligfaseinvesteringer.
– Det er tydelig for oss at det per i dag er mulig å fremskaffe kapital i Norge, også for gründere. Per i dag er det mulig for gründere å få til finansiering, fordi du har mer proffe investormiljøer som vil investere i gründerbedrifter. Det viser også rapporten fra Menon Economics som ble lagt frem denne uken.
– FrP har snakket mye om at regjeringens skatteskjerpelser gjør at ingen vil investere i Norge. Blir det ikke kontrært å si at kapital er lett tilgjengelig?
– Jo, det er riktig, men at norske gründere med gode ideer klarer å skaffe kapital i dag er et øyeblikksbilde. Det som er x-faktoren er det som skjer fremover. Det blir sannsynligvis høyere usikkerhet, ikke minst fordi en del kapital har flyttet ut, men også fordi det har blitt mindre forutsigbare rammebetingelser i Norge, som følge av regjeringens plutselige skatteskjerpelser.
Vil bruke skattesystemet
I tillegg til reversering av flere av skatteskjerpelsene, ønsker FrP å bruke nettopp skattesystemet for å stimulere til økte investeringer i norske oppstartsbedrifter.
Som inspirasjon trekker han blant annet frem den enorme støttepakken Inflation Reduction Act, som amerikanske myndigheter har lagt frem for å stimulere til grønne investeringer.
– Vi vil øke fradragsmulighetene for investeringer i risikoprosjekter og gründerbedrifter. Ved å gi et fradrag som gulrot, kan man incentivere investorer til å gå inn i for eksempel grønne prosjekter. Men det er bedre å gi skattefradrag som en gullerot, enn direkte støtte og subsidier i en tidlig fase. Lønnsomheten i fornybarsektoren må være hovedmålet, slår han fast.
