Gjestekommentar: Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge
En nylig rapport fra Global Innovation Index (GII), utgitt av Verdensorganisasjonen for intellektuell eiendom (Wipo), viser at Norge ligger langt bak Sverige, en av verdens mest innovative nasjoner. Norges lave 21. plass kan tilskrives manglende tilgang på risikokapital, som muligens skyldes formuesskattens innvirkning på investeringer.
Et av de største hindrene for innovasjon i Norge er den begrensede tilgangen på risikokapital. Innovasjon krever kapital for utvikling og kommersialisering, spesielt i oppstarts- og vekstbedrifter. I Norge er det blitt vanskeligere å skaffe slik kapital, da mange investorer unngår risikofylte investeringer på grunn av formuesskatten.
Denne skatten gjør det kostbart å investere i illikvide verdier som vekstbedrifter, noe som hemmer kapitaltilførselen til nyetableringer og teknologisk utvikling. Dette bekreftes også i vårt forskningsprosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge, hvor vi ser at mangelen på risikokapital er en sentral utfordring for bedrifter i Telemark og Vestfold.
I motsetning til sine nordiske naboer, er Norge blitt sittende fast i et skattesystem som straffer investeringer i vekstbedrifter
Sverige har gjennomført effektive grep for å fremme innovasjon. Anders Borg, tidligere finansminister, har påpekt hvordan fjerningen av formuesskatten førte til vekst i risikokapitalmarkedet. Da skatten ble fjernet, frigjorde det betydelig kapital som ble investert i nye, innovative bedrifter. Dette har styrket Sveriges innovasjonsevne, og landet er i 2024 rangert som verdens nest mest innovative nasjon med en score på 64,5 på Global Innovation Index.
Global Innovation Index
| # | Land | Score 2024 | Score 2023 | Endring |
| 1 | Sveits | 67,5 | 67,6 | −0,1 |
| 2 | Sverige | 64,5 | 64,2 | +0,3 |
| 3 | USA | 62,4 | 63,5 | −1,1 |
| 4 | Singapore | 61,2 | 61,5 | −0,3 |
| 5 | Storbritannia | 61,0 | 62,4 | −1,4 |
| 6 | Sør-Korea | 60,9 | 58,6 | +2,3 |
| 7 | Finland | 59,4 | 61,2 | −1,8 |
| 8 | Nederland | 58,8 | 60,4 | −1,6 |
| 9 | Tyskland | 58,1 | 58,8 | −0,7 |
| 10 | Danmark | 57,1 | 58,7 | −1,6 |
| (...) | (...) | (...) | (...) | (...) |
| 21 | Norge | 49,1 | 50,7 | −1,6 |
Svenske politikere har forstått at tilgang på risikokapital er avgjørende for å skape et konkurransedyktig innovasjonsmiljø. Ved å gjøre investeringer i risikable, men lovende bedrifter mer attraktive, har Sverige bygget et økosystem som fremmer nyskaping og teknologisk utvikling.
GII 2024 plasserer Sveits på toppen av listen for 14. år på rad, med en score på 67,5. Sveits har klart å bygge et sterkt innovasjonsmiljø ved å kombinere betydelige investeringer i forskning og utvikling med et finansielt system som fremmer investeringer i innovative selskaper.
Sverige følger tett etter, mye takket være sine reformer for å tiltrekke seg kapital til teknologisektoren. Land som Danmark, Tyskland og til og med Kina er også langt foran Norge når det gjelder innovasjonsevne. I motsetning til sine nordiske naboer, er Norge blitt sittende fast i et skattesystem som straffer investeringer i vekstbedrifter. Formuesskatten, som gjør det dyrt å holde kapital i illikvide verdier, skaper et incentiv for investorer til å holde kapital i likvide eiendeler som eiendom og aksjer, heller enn å satse på nystartede bedrifter.
Innovasjon er blitt en nøkkelfaktor for økonomisk vekst, og GII 2024 gir en tydelig oversikt over hvordan landene som lykkes på dette området, strukturerer sin politikk. Teknologiske fremskritt innen områder som 5G, robotikk og elektriske kjøretøy har allerede fått et solid fotfeste i de mest innovative landene.
Norge står nå ved et veiskille. Hvis vi fortsetter å ignorere behovet for reformer i skattepolitikken, vil vi fortsette å henge etter. Den langsiktige risikoen er at Norge stadig taper sin konkurranseevne i en stadig mer teknologidrevet global økonomi.
Når innovasjonsevnen i et land svekkes, påvirkes ikke bare bedriftene, men også landets samlede bærekraft og økonomiske fremtid. Uten tilstrekkelig nyskaping vil velferdsstaten gradvis forvitre, og Norge kan miste konkurransekraften i en global økonomi.
Glenn Agung Hole
Førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge
