<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Har ikke sett maken siden Cuba-krisen

Estimater viser at Iran skal kunne anrike nok uran til fem atombomber – på én uke. Den erfarne energianalytikeren Daniel Yergin stålsetter seg for Israels hevnangrep.

Publisert 8. okt.
Oppdatert 8. okt.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 587 ord
ADVARER: Den erfarne energianalytikeren Daniel Yergin, som nå er nestleder i S&P Global-styret. Foto: Bloomberg

Frykten for Israels varslede hevnangrep mot Iran løftet oljeprisene markant i forrige uke, og på ukentlig basis var oppgangen den sterkeste siden mars 2023. Spesielt torsdagens uttalelser fra USAs president Joe Biden om at et israelsk angrep «var til diskusjon» bidro til å fyre opp prisene.

Etter fem strake dager med opptur roer oljeprisene seg ned tirsdag, men én som ikke ser noen grunn til å innta en rolig holdning er den erfarne energianalytikeren Daniel Yergin, nå nestleder i S&P Global-styret.

– Venter noe mye sterkere fra Israel

– Jeg forventer at Israels hevnangrep ikke bare vil bli en reprise av april, men noe mye sterkere, sa han til CNBC i programmet «Squawk Box Asia» tirsdag.

Iran gikk i april til sitt første direkte angrep på israelsk territorium noensinne, i form av drøye 300 droner og missiler. Noen dager senere meldte iranske medier om tre droner som ble skutt ned over byen Ashafan. Iranske myndigheter bekreftet ikke at dronene kom fra Israel, og israelske myndigheter kommenterte ikke saken.

Forstyrrelsene i oljemarkedet har vært minimale siden Hamas-angrepet på Israel på denne dagen i fjor, men frykten nå er altså at statsminister Benjamin Netanyahu sikter seg inn på oljeinstallasjonene eller atomanleggene i sitt varslede motangrep på Iran. 

– Prekære og veldig farlige tider

Yergin tror ifølge kanalen at verdensøkonomien kan stå overfor et nytt tilbudssjokk.

– Dette er prekære og veldig farlige tider for markedene – noe vi ikke har sett før. Det er ikke sikkert Iran har operative atomvåpen, men dette ligger helt klart i bakgrunnen, spesielt sett gjennom israelske øyne, uttalte han.

– Veddemålet er at israelerne ikke vil angripe atomanleggene nå. Men om noen måneder eller uker er det antatt at Iran kan ha kapasitet til å levere et atomvåpen, og det øker risikoen, fortsatte S&P Global-toppen og sammenlignet situasjonen med Cuba-krisen i 1962.

– Atomanlegg opptar mye mer

ISRAEL-PÅMINNELSE: Fra Raymond James-sjef Pavel Moltsjanov. Foto: LinkedIn

Sjefen for investeringsselskapet Raymond James, Pavel Moltsjanov, understreker overfor CNBC at Israel er mye mer opptatt av Irans atomanlegg enn oljeindustrien. Ifølge estimater fra nettstedet Iran Watch – som Wisconsin Project on Nuclear Arms Control står bak – har Irans atomprogram kommet så langt at landet i løpet av en uke potensielt kan anrike nok uran til fem atombomber.

– Det verst tenkelige scenariet er noe Iran kan gjøre på egen hånd, som å blokkere Hormuz-stredet. Dette er ikke direkte relatert til israelske luftangrep eller missiler, minner han om overfor kanalen.

– Foretrekker neppe oljeangrep

Råvarestrategene hos JP Morgan skrev i en analyse sist helg at et angrep på iransk oljeinfrastruktur ikke er Israels foretrukne alternativ.

«Israel kan angripe Irans raffinerier eller den viktigste oljeeksportterminalen på Kharg-øya i Persiabukta, med mål om å ramme landets oljeinntekter. Men denne muligheten vil trolig få lite støtte fra Washington, som vil være forsiktig med å forstyrre oljemarkedene i ukene før presidentvalget. Derfor antar vi at dette ikke vil være Israels foretrukne handlingsplan, men snarere en sekundær eller til og med tertiær respons på en mulig iransk eskalering», gikk det frem av en rapport datert 4. oktober.

Ifølge rapporten var det mer sannsynlig at Israels hevnangrep sikter seg inn på militære installasjoner, for eksempel missilutskytningsrampene som ble brukt i angrepet sist tirsdag, uten å påføre oljeinstallasjoner betydelig skade.

Brent-olje for desember-levering står i 14.40-tiden tirsdag ettermiddag i 79,48 dollar pr. fat, ned 1,8 prosent (1,40 dollar) hittil i dagens handel, men bittelitt opp fra da Oslo Børs stengte mandag.