Debattinnlegg: Seher Aydar, stortingsrepresentant for Rødt
Bemanningsbyråene lager ikke leger og sykepleiere, de rekrutterer de folka det offentlige trenger selv og selger dem dyrt tilbake. Sykehusene og kommunehelsetjenesten må bli gode arbeidsgivere for grunnmuren i helsetjenestene våre, hvis vi skal få bukt med bemanningsbransjen.
Når noen mangler gode argumenter, hender det at de tyr til å kalle meninger tullball eller at folk ikke skjønner noe, slik Trygve Hegnar gjør i Finansavisen 12. august. Men la meg starte med noe som burde vært helt unødvendig; det er ikke sånn at enten er du enig med Hegnar eller så skjønner du ingenting. Det er faktisk så enkelt som at Hegnar er uenig i kritikken fra meg om at helsekroner går til eiere av kommersielle bemanningsbyråer.
Det er en kritikk jeg står fast ved. Når helse- og omsorgssektoren praktiserer med minimumsbemanning, fører dette til overtidsbruk, høy innleie og stor belastning på de ansatte. Det er meningsløst å budsjettere med minimumsbemanning for så å la millionene renne ut til bemanningsbyråene når de helt forventede hullene i bemanningen oppstår. Når utgifter til innleie øker, er det ikke bare en økonomisk utfordring. Høy andel innleie innebærer også en byrde på arbeidsmiljøet, både i form av at de faste må ta mer ansvar og drive kontinuerlig opplæringsarbeid.
Du må enten være redaktør i Finansavisen eller naiv hvis du tror at et svensk bemanningsbyrå skal hjelpe norske sykehus. Selskapet selv er ærligere om motivet sitt, som er å tjene penger.
Dette er penger vi heller kunne brukt til å ruste opp bemanninga, og å bygge opp egne bemanningsenheter med vikarer som kjenner arbeidsplassene og som ikke har en timepris som inkluderer solid avanse til eierne av bemanningsbyråene.
Seher Aydar
Stortingsrepresentant for Rødt
