Onsdag la SV frem et politisk regnskap for stortingsperioden som startet i 2021.
SV melder om gjennomslag for økt formuesskatt og at partiet har vært med på å tette hullet i utflyttingsskatten, best kjent som exit-skatten.
Siden 2021 har det vært en massiv utflytting av nordmenn med formue til Sveits.
Mini-CV
Navn: Kirsti Bergstø (42).
Stilling: Partileder og parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti.
Bakgrunn: Utdannet barnevernspedagog fra høyskolene i Oslo og Finnmark. Alta krisesenter, NAV Nesseby og Hjelpetjenesten i Nesseby 2009-13. Innvalgt på Stortinget 2013-2017 og 2021-2025. Nestleder i SV 2017. Partileder siden 2023.
Aktuell: Oppsummerende pressekonferanse for sommeren.
– Et tap for landet
– Er det en seier for SV at de rike drar?
– Det er aldri en seier at folk med formue flytter ut, og heller ikke at andre gjør det, sier Kirsti Bergstø, partileder i SV.
– Jeg synes det er trist at folk som har klart å bli rike i landet vårt, velger å ta med formuen og flytte ut, i stedet for å bidra og bygge det samme samfunnet som de har klart å lykkes i. Først og fremst er det et tap for landet, legger hun til.
Finansavisen har tidligere anslått at 350 nordmenn med millionformue er bosatt i alpelandet.
Ifølge Kapital er totalt 47 av Norges 400 rikeste bosatt i Sveits, hvor de til sammen disponerer 380 milliarder kroner.
Dagens Næringsliv har skrevet at minst 49 rike nordmenn har flyttet til Sveits, og at disse bidro med rundt én milliard kroner i skatt årlig til Norge.
SVs gjennomslag
Nytt trinn i inntektsskatten: Høyere skatt for inntekter over 1,8 mill. kr.
Skatten på lave og vanlige inntekter er redusert, og skatten på høye inntekter og utbytte er økt.
Formuesskatten er økt, rabatten for de store aksjeformuene er redusert, og de som har formue over 20 mill. må betale en høyere sats.
Hullet i utflyttingsskatt for skatteflyktninger er tettet: Skatteplikten på opptjente verdier i Norge vil aldri opphøre.
SVs forslag til grønn folkebonus, som skal betale tilbake kostnadene med miljøavgifter, har blitt utredet.
Høyere skatt på dyre boliger og sekundærboliger: Verdsettelsen av sekundærboliger er økt til 100 prosent, og dyre primærboliger til 70 prosent.
– Ikke den måten
– Dere ønsker jo et mer rettferdig samfunn med mindre forskjeller. Det norske samfunnet vil jo faktisk få mindre forskjeller når noen flytter ut, siden det blir færre med høy formue?
– Det er ikke den måten vi ønsker å redusere forskjellene på. Vi ønsker at de som har bedrifter, skal ta del i lokalsamfunnet, være til stede, bygge, bli og ikke dra sin vei.
– Jeg opplever at det er en veldig sterk politisk markering mot formuesskatten og mot at de som har mest, også skal bidra mer. Mange ser på utflytting i det perspektivet.
– Om ikke flytting var meningen med disse skatteforslagene, så er det i hvert fall en følge av politikken?
– Nei, vet du hva, hvis man ser på skattetrykket til de som har hatt mest, så har det ikke økt veldig betraktelig. Om vi ser på det i et lengre perspektiv, har det tvert imot vært mange år med skattekutt.
– Så det å sørge for at de på toppen må bidra litt mer, sånn at vi kan trygge velferden og fellesskapet til flere, det mener vi er god omfordelingspolitikk.
– Det går veldig godt
– Det snakkes mye om at den politiske risikoen har økt. Det vises til innleie av midlertidig arbeidskraft, lakseskatt og exit-skatten. Går det inn på deg?
– Det går jo veldig godt i næringslivet i Norge. Måten vi skal trygge bedriftene på, er gjennom en aktiv næringspolitikk, men det handler også om rekruttering av fagarbeidere i eget land. Derfor vil vi ha innstramming når det kommer til innleie. Vi ønsker ikke en situasjon med sosial dumping og løsarbeid.
– Hva må til for at Norge skal bli enda bedre på innovasjon og få et mer konkurransedyktig næringsliv?
– Jeg har veldig tro på en aktiv næringspolitikk, og på å drive frem satsinger sammen med næringen. Vi jobber for en grønn og rettferdig omstilling. Vi ser at det er en veldig sterk vilje i næringen til å få ned utslippene og å trygge industrien for fremtiden.
– Den typen partnerskap skal vi fortsette med. Det er viktig, ikke bare for å redusere forskjellene, men også utslippene.
