Ingen skal streike her, nei

Dette var Trygve Hegnars leder 8.juni 2024.

Selv om nyhetssendingene ble preget av gule streikevester et par uker, var det ikke stor interesse blant folk flest. Akademikerne og Unio forhandlet ikke med staten om lønn (der er resultatet uansett gitt på forhånd), men om avtaleformen. Staten vil ha alle ansatte i samme hovedtariffavtale.

24. mai gikk derfor Akademikerne og Unio til streik, og vestene flagret.

Men brått var det slutt. 2. juni stoppet regjeringen Akademikernes streik og den 5. juni var det streikeslutt for Unio-medlemmene. Mer enn et par uker skal det ikke streikes her i landet.

Det er en svært betenkelig utvikling. Den viktige og demokratiske streikeretten er i fare.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) begrunnet tvungen lønnsnemnd for Akademikerne med at ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet var tatt ut i streik, og de Unio-ansattes streik ble stoppet fordi helikopterberedskapen angivelig var svekket og også politi og meteorologer var i streik. Værmeldinger må vi ha.

Så farlig kan vi ikke leve, så da sier statsråden at det må bli tvungen lønnsnemnd.

Hun trykker på en knapp og streikeeventyret er over for denne gang.

Lærerne streiket noe lengre i fjor, uten at det hjalp lærerne noe som helst, men det er godt med kaffe og streikevakt for samholdets skyld.

Streik kan være en fin pause i hverdagen. Mer lønn enn andre får de ikke når frontfagsmodellen skal følges.

Frontfagsmodellen, som fanger alle parter, har trolig tjent landet godt, og vi er enig i at det er en effektiv måte å holde lønnsbudsjettene under kontroll på. Det nærmer seg imidlertid ren planøkonomi.

At arbeidsministeren så effektivt og friksjonsfritt kan sende alle parter til tvungen lønnsnemnd er verre.

Hovedparolen som følges, er at statsråden for arbeid kan stoppe streiker hvis det er fare for liv og helse.

De to streikene som nå ble stoppet på rekordtid, viser at regjeringen nærmest kan gjøre som den vil. Det er alltid et godt påskudd.

For de som helt urettferdig blir rammet av de streikendes aksjoner, er dette fint, men poenget med en streik er jo å få frem endringer i lønn, arbeidsvilkår og annet som man ikke klarer å forhandle seg frem til.

Den avsluttede Unio-streiken går om noe mer prinsipielt og staten slapp billig unna.

Hva Rikslønnsnemnda kommer til, vet vi selvfølgelig ikke, men staten har vel de beste kortene på hånden. Denne nemden pleier alltid å gi arbeidsgiversiden medhold.

Andre streikende får nøye seg med hva 1-2 uker i streik kan gi av moro. Det er ikke mye.

Også der nærmer vi oss planøkonomien slik vi egentlig ikke vil ha det.