Debattinnlegg: Runar Wiksnes, sjefanalytiker i Virke, og Sigri Sevaldsen, bransjedirektør for teknologi i Virke
Norge er Europas femte mest digitaliserte land, ifølge EUs DESI-indeks. Samtidig er vi opphavsland for bare 15 av Europas 1000 største teknologiselskaper. Det er milevis bak våre nordiske naboer Sverige (64), Danmark (25) og Finland (23). Bedre da å satse på gründereksport. Da kutter vi den kostbare og risikofylte førstefasen, og sender heller hodene og ideene rett ut i verden. Effektivt er det sikkert. Om det er samfunnstjenlig, sett med norske øyne, er heller tvilsomt.
Utflytterskatteforslaget som er på høring vil gi Norge de høyeste skattemurene for private eiere i Europa. Reglene vil også ramme utlendinger som kan velge å ta med sin kompetanse og kapital andre steder enn hit. Don't come to Norway, synger gründer Christer Dalsbøe i det som er blitt en viral hit. Det er grunn til å tro at utenlandsk kompetanse og kapital lytter.
Det lave antallet norske suksesser stammer fra tiden før rammebetingelsene for norske selskapsbyggere ble endret – til det verre. Skatteinngangen fra eierskap i norske selskaper, også oppstartsselskaper, er doblet de siste to årene. Nå strammer regjeringen skruen enda en gang.
Tidligere betalte man skatt på gevinst når aksjen var solgt og prisen kjent. Nå gjør Skatteetaten opp regning uten å vite hva aksjene er verdt. Å anslå den virkelige verdien til et selskap er vanskelig – bare spør finansanalytikere. Når det kommer til unge selskaper, er verdsettelsen nesten umulig å få riktig. Noen få vil øke raskt i verdi, men de fleste når en verdsettelse på null i løpet av 12 år. Regjeringen vil derimot ikke la virkeligheten rokke ved skattekravet.
Sett med utenlandske øyne er vi i ferd med å bli en liten, lukket økonomi
Det kan gi pussige utslag. Hvis en tenkt gründer bak hjemlevering av matvarer hadde flyttet fra Norge til Tyskland i 2022 for å støtte selskapets ekspansjonsplaner der, kunne hun blitt skyldig 270,2 millioner kroner i utflytterskatt (7 prosent eierandel på en gevinst tilsvarende en selskapsverdi på cirka 10,2 milliarder kroner). Hvis hun så hadde måttet selge aksjeposten sin i 2024 (utvannet til 1,4 prosent eierandel, selskapsverdi 1,4 milliarder kroner), ville hun fått 19,6 millioner kroner. Etter å ha solgt alle sine aksjer, ville hun altså fortsatt hatt et udekket skattekrav på 250,6 millioner kroner.
Sett med utenlandske øyne er vi i ferd med å bli en liten, lukket økonomi. Så lenge vi har naboland som tilbyr større fleksibilitet, og attpåtil mer velutviklede kapitalmarkeder for skalering av selskaper, er det ingen grunn til å velge Norge som utgangspunkt.
Finansdepartementet anslår på usikkert grunnlag at utflytterskatten vil gi staten 100 millioner kroner mer i skatteinntekter per år. Det er ikke medregnet tapet av ufødte og utvandrede ideer eller utenlandsk kompetanse og kapital som aldri flyttet inn. Med utflytterskatten vet kanskje regjeringen hva landet tjener, men den har ikke begrep om hva det taper.
Runar Wiksnes
Sjefanalytiker i Virke
Sigri Sevaldsen
Bransjedirektør for teknologi i Virke
