Skal Norge og Vesten i større grad bli selvforsynt med kritiske råvarer, mineraler og sjeldne jordarter? Eller skal Kina fortsatt få kontrollere store deler av verdens verdikjeder for utvinning og prosessering av mineraler?
Politikere fra Høyre, Venstre og Kristelig Folke har gått sammen om et forslag som skal gi mer landbasert mineralutvinning i norske bakker og berg.
– Det er en del geopolitikk i dette her. Kina har sagt veldig tydelig det at de er ikke interessert i å gi slipp på den kontrollen de har over verdikjeden på mikrochips. Jeg tror det er viktig også at vi får et europeisk og vestlig samarbeid om dette, sier Bård Ludvig Thorheim, representant for Høyre i Stortingets energi- og miljøkomité.
Mini-CV
Navn: Bård Ludvig Thorheim (47).
Stilling: Stortingsrepresentant.
Bakgrunn: Mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Befalsutdanning fra Forsvaret og utdannet etterretningsoffiser fra Forsvaret. Ansatt i Forsvarets etterretningstjeneste og jobbet i utenrikstjenesten fra 2005 til 2021. Siden oktober 2021 stortingsrepresentant for Høyre fra Nordland siden oktober 2021.
Aktuell: Borgerlig forslag om mineralpolitikk
– Kan bidra til selvforsyning
I forslaget, som er lagt frem for behandling i Stortinget, er de tre partiene blitt enige om 25 punkter.
Ett av de konkrete mineralprosjektene som løftes frem, er Fensfeltet i Telemark. Gruvemillliardær Sturla Steinsvik og Ulefos-arving Carl Didrik Cappelen er blant dem som har satset millioner på utbygging gjennom selskapet Rare Earths Norway.
Franzefos Minerals og en rekke mindre aksjonærer har satset på et annet selskap i samme område: REE Minerals.
«Fensfeltet kan potensielt bidra til en sterkere selvforsyning av sjeldne jordarter som inngår i permanentmagneter», skriver politikerne.
– Hvordan kom enigheten i stand?
– Vi så rett og slett at alle de borgerlige partiene står veldig nær hverandre. Vi mener at de store og viktige mineralforekomstene som Norge har, blir ikke utnyttet. Og vi synes at regjeringen ikke har en offensiv politikk på området. Da er det naturlig å fremme forslaget sammen.
– Det blir gjeldende politikk
Punkt én er at regjeringen skal gjøre nødvendig forarbeid for implementering av EUs tiltakspakke for kritisk råvareforsyning.
Punkt to er å få regjeringen til å formalisere et mineralsamarbeid med Sverige og Finland.
– Mange av punktene er helt ufarlige. Hva er egentlig denne enigheten verdt?
– Den er gull verdt, faktisk. Hvis det skulle bli et flertall for borgerlig side ved neste valg, da blir dette gjeldende politikk. Når det gjelder EU-forordningen du viser til, så er den veldig mye mer ambisiøs enn dagens norske regelverk på mineralutvinning. Og hadde regjeringen sagt ja til innføring, hadde det ikke vært noe uenighet.
– Vi gjorde veldig mye
– Den virkelig kontroversielle saken innen mineralutvinning handler om deponering av overskuddsmasser i sjøbunnen. Men det sier dere ingenting om. Hvorfor ikke?
– Venstre... vel, de får snakke for seg selv, men Venstre synes sjødeponi er krevende. Nordic Mining i Førde har fått tillatelse til bruk av sjødeponi etter å ha fulgt ekstremt høye miljøkrav. Høyre ser ikke hvorfor vi skal gå mot en faglig vurdering som sier at deponering i sjø er mer miljøvennlig enn deponering på land. Men her er det altså ikke enighet.
– Høyre hadde statsministeren i åtte år. Hva fikk dere utrettet?
– Veldig mye. Vi ga driftstillatelse til Syd-Varanger gruve, som dessverre ikke kom i gang.
– Vi ga driftstillatelse til Nussir utenfor Hammerfest, som jobber med en rik forekomst av kobber, og vi ga driftstillatelse til Nordic Mining i Førde.
– Ingen av disse er i gang med utvinning av mineraler?
– Nordic Mining startet prøveutvinning i år og vil ha full produksjon neste år. Under dagens regjering er det dødt. Vi vil ha en næringsminister som ønsker gruveindustrien velkommen, men den sittende regjeringen har berøringsangst.
