Det er et faktum at regjeringens politikere har det laveste utdanningsnivået i verden, og mange av dem mangler også praktisk arbeidserfaring. Eliten av norske gründere har derimot den høyeste utdannelse og spesialiseringsgrad i verden. De besitter kompetanse og kunnskap som er konkurransedyktig på internasjonalt nivå. Spørsmålet er derfor hvorfor regjeringen tror at den er bedre egnet til å stake ut kursen for en velfungerende norsk økonomi?
Hvorfor er den gjengse løsningen alltid å øke skattene og avgiftene, og dermed kanalisere mer penger inn i en statskasse som allerede har betydelige reserver? Hvorfor har ikke regjeringen mer tillit til gründeres evne til å forvalte venturekapitalen i selskapene sine? Det nåværende regimet har tatt en rekke uheldige skritt som er skadelige for norsk innovasjon og kreativitet. Dessverre er de ikke alene om å forsvare formuesskatten. Denne skatten som skaper urettferdig konkurranse. Norske selskaper står i en ugunstig posisjon i konkurransen med utenlandske konkurrenter som ikke betaler formuesskatt.
Jeg følger noen av Norges mest fremgangsrike gründere på nært hold, og kan se hvordan de syv dager i uken jobber med glød og engasjement. De har en betydelig risiko, men de drives som regel ikke av drømmen om den store rikdommen. Drivkraften ligger i det å skape. Det å tråkke opp nye stier, utforske nye løsninger og gleden av å gi grobunn for nye og bærekraftige arbeidsplasser.
Dyktige folk og verdifull humankapital forsvinner ut av landet. Det burde bekymre Støre og hans folk
Uten forvarsel og uten en skikkelig utredning ble den skadelige ekstra arbeidsgiveravgiften innført. Smak på ordet – en avgift på å skape arbeidsplasser, en avgift på kompetanse. Selv LO og SV er sterkt kritiske til denne fiskalskatten. Næringsministeren fremstår lite lyttende og viser ingen vilje til å avskaffe avgiften, bortsett fra en kosmetisk endring i beregningsgrunnlaget. Flere norske oppstartsbedrifter lider under denne uforståelige skatten.
Incentivordninger for medeierskap lider også under regjeringens manglende forståelse for hvordan ansatte i selskaper motiveres av gode eierandelsordninger. En av de første handlingene var å avskaffe de ansattes incitamentordninger for å kjøpe aksjer i selskapene de jobber i. Et vedtak som fremstår som lite gjennomtenkt.
STARToff-initiativet, som styrket oppstartsbedriftenes mulighet til å konkurrere om offentlige kontrakter, var et velfungerende program som regjeringen valgte å skrote uten noen god begrunnelse. Norge opplever en negativ utvikling, og vi står nå overfor en politisk risiko som er skadelig for verdiskapningen i landet.
Utflyttingen av dyktige skapere og næringslivsfolk er en alvorlig bekymring. Nye selskaper etableres nå med base i Sveits i stedet for i Norge. Dyktige folk og verdifull humankapital forsvinner ut av landet. Det burde bekymre Støre og hans folk.
Har Norge noen konkurransefortrinn som gjør oss godt rustet til å bli eksperter på dette området?
Norsk næringspolitikk handler nå om bærekraft og det grønne skiftet. Milliardinvesteringer i vindmøller og batterifabrikker, uten å ta hensyn til at Kina, Japan og USA har forsket og produsert batterier i en årrekke. Har Norge noen konkurransefortrinn som gjør oss godt rustet til å bli eksperter på dette området? Stort energiforbruk og behov for råvarer som litium, nikkel, kobolt og grafitt. Vi har bare små mengder av disse råvarene. Strømprisene indikerer ikke at vi har overskudd på energi, tvert imot.
Regjeringens næringspolitikk kan virke som om den drives etter innfallsmetoden, uten langsiktige visjoner. Norge trenger politikere som forstår næringslivet og som ikke pøser milliarder inn i næringer som ikke vil vinne. Vi trenger ikke politikere som kaster kappen etter vinden.
Vi er avhengige av politikere som oppriktig ønsker å legge til rette for at de som ønsker å bygge nasjonen, har rammebetingelser til å gjøre det.
Da er ikke svaret stadig nye omdreininger på skatteskruen.
Øyvind Gedde
Gründer
