– Det vi er litt overrasket over, er hvordan dette er et opplegg som ser ut som om det skjer i det skjulte. Her er det kanskje hundretusener av personer som får delt sensitiv informasjon om seg selv, uten at de er informert om det, sier Torkel Rogstad, adm. direktør i markedsplassen Bare Bitcoin.
– Vi mener dette burde skje i det åpne.
15 prosent oppgir
48.155 personer oppga at de eide kryptovaluta i skattemeldingen for 2022.
– Vi vet at det er langt flere som faktisk eier kryptovaluta, sa skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding i april, der hun minnet om at man selv må føre inn opplysninger om kryptovaluta i skattemeldingen.
I en undersøkelse publisert av Norstat for EY og kryptoselskapet K33 Research tidligere i år ble det anslått at 395.000 nordmenn eier kryptovaluta.
Det betyr altså at under 15 prosent av dem som eier kryptovaluta har opplyst om dette i skattemeldingen.
Data om transaksjoner
Nå går Skatteetaten hardt til verks, og har bedt norske vekslingstjenester der kryptovaluta omsettes om å utlevere data om alle transaksjoner for alle kunder for årene 2022 og 2023.
Det kommer frem av en melding en av tjenestene, Bare Bitcoin, har lagt ut på X, tidligere Twitter.
«6. juni mottok flere norske vekslingstjenester et brev der Skatteetaten ber om å få utlevert alle transaksjoner for alle kunder for skatteåret 2022 og 2023. Det betyr at om du har handlet kryptovaluta på en norsk vekslingstjeneste i 2022 eller 2023, kommer Skatteetaten til å få utlevert informasjon om alle transaksjonene dine» heter det i meldingen.
«I tillegg ber Skatteetaten om at henvendelsen behandles konfidensielt. De vil med andre ord at vi ikke skal fortelle deg om at vi må utlevere dataene», skriver selskapet.
Det har altså Bare Bitcoin likevel valgt å gjøre.
Taushetsplikt
Skatteetaten vil ikke uttale seg om brevet Bare Bitcoin forteller om.
– Skatteetaten har taushetsplikt og kan ikke kommentere enkeltsaker eller hvilken dialog vi har med eksterne aktører, sier Marius Johansen, fagansvarlig for kryptovaluta i Skatteetaten.
– Betyr det at dere vil kontrollere skattemeldingen til alle som har handlet kryptovaluta gjennom disse veksling tjenestene?
– På generelt grunnlag kan vi si at Skatteetaten arbeider bredt for å bedre etterlevelsen innen virtuelle eiendeler som kryptovaluta, både gjennom veiledning og kontroller, og vi ønsker å få tilgang til flere opplysninger om folks handler med slike verdier. I tillegg jobber Skatteetaten med tiltak for å forenkle innrapporteringen, og har blant gjort det lettere å fylle ut opplysninger om disse eiendelene i skattemeldingen. På sikt håper vi å få på plass delvis forhåndsutfylling av virtuelle eiendeler i skattemeldingen, sier Johansen.
Han sier at Skatteetaten har en god dialog med kryptovalutabransjen og er opptatt av å tilrettelegge for at de som eier virtuelle eiendeler rapporterer disse inn og rapporterer riktig.
– Noen vil imidlertid ikke etterleve, og vi gjennomfører derfor også ulike kontroller på dette området.
– Hvilke konsekvenser vil det få for skatteyterne dersom dere med disse dataene oppdager at de eier eller har hatt gevinster på kryptovaluta som ikke er oppgitt i skattemeldingen?
– Hvis du unndrar deg regelverket, uforvarende eller bevisst, løper du alltid en risiko for å bli fulgt opp.
Risikerer skattesmell
All inntekt og formue i form av virtuell valuta skal oppgis på skattemeldingen, uavhengig av om disse befinner seg på norske eller utenlandske kryptobørser. Gevinsten ved salg eller annen realisasjon er skattepliktig som kapitalinntekt med en skatt på 22 prosent. Tap er fradragsberettiget.
Virtuell valuta skal også inngå i beregningen av formuesskatt med markedsverdi per 1. januar året etter inntektsåret. Det er ingen verdsettelsesrabatt på kryptovaluta.
Ledende partner Tone Kaarbø i advokatfirmaet Ræder Bing uttalte seg i Finansavisen tidligere i år om konsekvensene ved ikke å oppgi informasjon om kryptovaluta.
– Hvis du unnlater å gi opplysninger i skattemeldingen, har Skatteetaten fullmakt til å ilegge det som kalles tilleggsskatt, ofte også referert til som straffeskatt, av den skatt som anses unndratt. Den ordinære skattesatsen er 20 prosent, men i tilfeller av mer alvorlig karakter kan det legges til en skjerpende sats på ytterligere 20+20 prosent, altså totalt 60 prosent tilleggsskatt. For at det skal ilegges skjerpet sats skal det være utvist grov uaktsomhet eller det forsettlig er gitt uriktige opplysninger, uttalte hun.
Kaarbø har sett flere eksempler på at det ilegges 60 prosent tilleggsskatt når det er snakk om saker knyttet til kryptovaluta. Hvor mange år en har unnlatt å opplyse om inntekter og formue knyttet til kryptoinvesteringer, samt beløpenes størrelse, kan også spille en rolle i hvorvidt det er snakk om skjerpende forhold.
Reagerer på informasjonsdeling
– Vi ser at Skatteetaten har vide hjemler til å hente inn informasjon, og vi tar det til etterretning og vil forholde oss til regelverket, sier Torkel Rogstad, adm. direktør i Bare Bitcoin om pålegget fra Skatteetaten.
Han reagerer på at personene selv ikke blir informert om dataene som deles.
– Når data er forhåndsutfylt i skattemeldingen, som aksjer, bankinnskudd og bolig, vet vi jo at det skjer, sier han.
– Noen av opplysningene de ber om, for eksempel om overføringer, har heller ikke direkte relevans for skatten, sier han.
– Nå har vi sendt inn en klage, så får vi se hva utfallet av dette blir.
Tusenvis av transaksjoner
Bare Bitcoin har 4.500 brukere.
– Mange av brukerne våre har gjennomført hundrevis og kanskje tusenvis av transaksjoner, så det er svært mange transaksjoner det er snakk om. Og vi er en liten aktør, sier Rogstad.
Firi, NBX og Juju er andre store aktører i Norge. Finansavisen har spurt Firi om selskapet også har fått et slik brev, men de ønsker ikke å kommentere saken.
– Vet dere om brukerne deres har rapport sine bitcoin-verdier i skattemeldingen?
– Vi får noen spørsmål om hvordan dette skal gjøres, og har på vår egen nettside publisert informasjon om hvordan det skal innrapporteres, sier Rogstad i Bare Bitcoin.
– I tillegg har vi et verktøy i tjenesten vår som enkelt finner frem til det som skal rapporteres inn i skattemeldingen. Men folk er veldig bortskjemt med at alt annet i skattemeldingen er forhåndsutfylt, så det kan jo være noen som ikke tenker på at dette er noe man må gjøre selv.
Torkel Rogstad har eid bitcoin privat i mange år.
– Jeg har selv rapportert inn riktig til Skatteetaten siden 2017, men jeg kjenner litt på at jeg synes det er ubehagelig at Skatteetaten nå får utlevert alle mine private data, og kanskje også har fått det tidligere, uten at jeg har vært klar over det, sier han.
Tidligere kontroller
Skatteetaten har etter loven bare rett til å hente inn kontrollopplysninger fra tredjepart når det foreligger særlig grunn.
«For at det skal foreligge særlig grunn, må det være noe som tyder på mulige skatteunndragelser», heter det i Riksrevisjonens rapport om skatteetatens arbeid med å avdekke norske skattepliktiges inntekter og formuer i utlandet samt kryptovaluta.
Skatteetaten mener altså at det foreligger en slik særskilt grunn på dette området.
Det er ikke første gangen Skatteetaten har innhentet slike opplysninger. Det ble gjort også i 2019, 2021 og 2022.
