Nylig ble energikrisen i Europa skrudd til enda et hakk da den russiske energigiganten Gazprom kunngjorde at EU-landene Polen og Bulgaria ikke lenger får russisk gass.
Russland er den største gasseksportøren til Europa og dekker rundt 40 prosent av EUs gassbehov.
Mandag møtes EUs energiministre til et ekstraordinært krisemøte for å diskutere gasskonflikten som nå har oppstått.
– Utpressing
Gazprom har begrunnet avgjørelsen om å stenge igjen gasskranen med at Polen og Bulgaria nekter å betale i rubler, slik Russlands president Vladimir Putin har krevd.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen var raskt ute med å advare selskaper mot å bøye av for Putins valutakrav.
– Vi kommer ikke til å tillate at våre sanksjoner blir omgått. Tiden der energi kan bli brukt til å utpresse oss, er over, sa hun.
Samtidig gjorde hun det klart at betaling for gassleveranser i rubler er et brudd på EUs sanksjoner mot Russland, med mindre det står skrevet i kontrakten. Ifølge von der Leyen sier 97 prosent av EUs gasskontrakter at betalingen skal skje i euro eller dollar.
Full forvirring
Men blant EUs medlemsland hersker det forvirring rundt hva som egentlig er et brudd på sanksjonene som ble innført som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Flere land har bedt kommisjonen komme med en avklaring, blant dem Danmark, Finland, Hellas, Slovakia og Spania, melder Reuters.
I mellomtiden forbereder flere europeiske energiselskaper seg på å gå med på de russiske kravene, skriver Financial Times. Blant dem er tyske Uniper og østerrikske OMV, mens italienske Eni vurderer ulike alternativer.
Ungarn kunngjorde sent i april at landet vil betale for russisk olje og gass i rubler.
I tillegg har fire ikke navngitte, europeiske gasselskaper så langt betalt for gassen i den russiske valutaen, hevdet en kilde nær Gazprom overfor Bloomberg i slutten av samme måned.
Advarer mot rubelbetaling
EU-kommisjonen advarer på sin side om at transaksjoner i rubler kan føre europeiske selskaper ut i en juridisk hengemyr.
– Hvis kontrakten sier at betalingen skal skje i euro eller dollar, har selskapet oppfylt sine forpliktelser så snart betalingen er gjort i euro eller dollar, sa kommisjonens talsperson Eric Mamer på en pressebrifing.
– Hvis betalingen skjer i rubler, er det ikke lenger i tråd med kontrakten, og da snakker vi om en omgåelse av sanksjonene, sa han.
Russlands krav innebærer at europeiske kunder må åpne to kontoer for å betale for gassen hos Gazprombank: En for utenlandsk valuta og en for rubler. Betalingen gjøres i dollar eller euro, som deretter veksles inn via banken til rubelkontoen.
Fra russisk side anses ikke betalingen som avsluttet før valutaen er vekslet inn i rubler. Dette steget involverer Russlands sentralbank – som står på EUs sanksjonsliste, skriver flere medier.
Splitt og hersk
I EU tolkes Russlands valutakrav som et forsøk på å så splid mellom medlemslandene, som i varierende grad er avhengig av leveranser av russisk gass.
Etter det NTB forstår har Gazprom anledning til å unnta visse land fra kravet om rubelbetaling. Det blir i EU-kretser vurdert som en mulighet for Russland til å skape konflikt.
Et annet spørsmål er hvorvidt Russland vil kutte gassforsyningene også til andre EU-land. I midten av mai forfaller gassregningen til en rekke europeiske selskaper.
Tyskland, som er sterkt avhengig av russisk gass, har advart om at landet kan gå inn i en resesjon dersom kranen brått blir skrudd igjen.
Polen har på sin side tatt grep for å gjøre seg uavhengig av leveranser fra Russland, blant annet ved å bygge en importterminal for flytende gass. Bulgaria sier de foreløpig har nok gass, skriver nyhetsbytrået AP.
Jobber med energiplan
I mellomtiden jobber EU-kommisjonen med en detaljert plan for utfasing av gass, olje og kull fra Russland. Den skal legges fram innen utgangen av mai.
Kommisjonen har også gått inn for et krav om fylling av gasslagrene til 80 prosent før vinteren. Det kan bidra til økte gasspriser på kort sikt, men vil også gi EU en viktig reserve hvis Putin stopper leveransene.
Målet er å kutte bruken av russisk gass med to tredeler innen slutten av året. Innen 2027 skal den fases helt ut.
(NTB)
