EU er en enorm byråkratisk organisasjon, som sprer seg fra hovedkontoret i Brussel og legger seg som et spindelvevnett utover det meste av Europa.
Tusenvis av byråkrater er ansatt i EU, men de trenger hjelp fra konsulenter for å få hjulene til å rulle.
En ny revisjonsrapport avdekker at konsulentbruken i EU øker år etter år.
Øker år for år
I 2020 kostet eksterne innleide konsulenter organisasjonen én milliard euro. Det er rundt ti milliarder norske kroner.
Tre år før, i 2017, kostet konsulentene EU 799 millioner euro.
Det er ventet at kostnadene vil være enda høyere når tallene for 2021 offentliggjøres, opplyser EUs revisjonskontor i en nylig utgitt rapport.
Nå kan det være god grunner til å bruke eksterne konsulenter, men revisjonsrapporten viser at EUs mange kontorer ikke alltid har god nok kontroll med konsulentbruken.
Uten skikkelig kunnskap om den omfattende bruken av eksterne konsulenter, er det også vanskelig å fastslå om pengebruken er til det beste for EU.
– Det kan være nyttig og noen ganger nødvendig å sette ut oppgaver eksternt, men man må sikre at man får valuta for pengene som brukes, sier EU-revisor François-Roger Cazala i en uttalelse.
Tusenvis av avtaler
Revisorene har sett på EUs konsulentbruk i perioden 2017 til 2019.
De fant at litt over 8.000 konsulentavtaler ble inngått med 2.769 tjenesteleverandører fra 98 ulike land i perioden.
Prislappen var på 2,7 milliarder euro, og 98 prosent av konsulentregningene havnet i selskaper i EU.
Foruten ren konsulentbistand som summeres opp til 1,9 milliarder euro, har EU også hyret inn eksterne selskaper og personer for å gjennomføre undersøkelser på vegne av EU, evalueringer av prosjekter og ulike programmer, samt forskning.
De tre sistnevnte kategoriene sto for samlet sett 32 prosent av konsulentregningene.
Krever valuta for pengene
EU egne revisorer mener det bør være mest mulig åpenhet rundt bruken av konsulenter.
Det er viktig for å forhindre en konsentrasjon av konsulentoppdrag til enkelte selskaper.
Åpenhet fører også til riktigere prising av konsulentkjøpene og at kontrakter er mest mulig like. Undersøkelsen viser at 20 prosent av omsetningen havnet hos de 10 største tjenesteleverandørene til EU.
Det er også en fare for at det kan oppstå interessekonflikter når man bruker eksterne konsulenter i stedet for intern arbeidskraft.
Det ropes også varsko om at noen spesifikke eksterne konsulenter utfører sentrale oppgaver for EU, noe som igjen kan skape et avhengighetsforhold til disse konsulentene.
Bedre bestillinger
Revisorene har undersøkt 20 konsulentavtaler som EU har inngått i undersøkelsesperioden.
Rapporten som er utarbeidet, viser at det ikke det ikke alltid gjennomføres en systematisk analyse av, og utarbeides dokumentasjon, som viser behovet for bruk av eksterne konsulenter før en avtale inngås.
Undersøkelsen avdekket også at EU bruker konsulenter til oppgaver som egentlig kunne vært utført av faste ansatte.
Det gjelder blant annet innenfor innsamling av data som skal bearbeides for statistikkformål.
Revisjonen avdekket at flere konsulenter får fornyet sine avtaler for å utføre oppgaver som er repeterende over tid, og dermed egentlig ikke bør settes ut på anbud, men utføres av faste ansatte.
Flere anbefalinger
EUs revisjonskontor mener EU må bli flinkere til å se om den kunnskapen konsulentene besitter, kan overføres til EUs egne ansatte.
Det foreslås også at det gjennomføres systematiske vurderinger av de arbeidsoppgaver som utføres av eksterne konsulenter. Slik kan man utnytte resultatene fra eksterne konsulenter bedre.
EU sentralt bør også bli flinkere til å definere hva slags støtte eksterne konsulenter skal bidra med og veilede de mange EU-kontorene om hvordan de kan vurdere sitt eget behov for innleid støtte.
