Vil at tek-giganter skal betale

Oppgraderingen av den europeiske nettverksstrukturen koster flere hundre milliarder kroner hvert år. Nå ønsker europeiske telekomselskaper at EU får på plass en ny avgiftsløsning, hvor (de hovedsakelig amerikanske) tek-selskapene som bruker deres nettverkskapasitet må betale en ekstra avgift, melder CNBC. Slik skal amerikanerne bidra i finansieringen av utbyggingen av den europeiske nettverksinfrastrukturen. 

I 2021 stod de seks selskapene Meta, Alphabet, Apple, Amazon, Microsoft og Netflix for hele 56 prosent av all global trafikkdata, ifølge en rapport fra ETNO (European Telecommunications Network Operators' Association). Der estimerer telekomselskapenes europeiske interesseorganisasjon at et årlig bidrag på 20 milliarder euro fra tek-gigantene vil øke EUs økonomiske produksjon med 72 milliarder euro.

– Telekomselskapene ønsker å bli kompensert for å gi tilgang til økt kapasitet og trafikkvekst, sier media- og telekomanalytiker Paolo Pescatore. Et økt bidrag fra tek-gigantene har fått økt politisk støtte i land som Frankrike, Spania og Italia. Europakommisjonen er ventet å vurdere saken tidlig neste år.

Økte utgifter

Telekomselskapenes investeringer i Europas digitale infrastruktur, som inkluderer blant annet utbygging av 5G- og fibernettet, estimeres til å ligge rundt 50 milliarder euro i året. I tillegg øker prisene på optiske fiberkabler og energi. I september gav sjefene for 16 europeiske telekomselskaper en uttalelse om at tek-gigantene burde «gi et rettferdig bidrag til de store kostnadene som påføres nettverket».

Ifølge markedsundersøkelsesfirmaet Omdia ventes inntektene fra mobil- og fastlinjetjenester (fixed-line services) å øke med 14 prosent til 1,2 billioner euro i løpet av de neste fem årene. Samtidig estimeres den gjennomsnittlige inntekten per bruker å falle 4 prosent.

En eksponentiell vekst i datatrafikk, drevet av økt videokvalitet og fremvekst av videoapper som TikTok. «Veksten vil spre seg over tid. Telekomselskapene genererer ikke noen annen inntekt utover å tilby tilgang til nettverket», sier Pescatore. 

Tek-gigantene mener de allerede betaler

Kanskje ikke så overraskende setter tek-gigantene seg på bakbeina overfor forslaget om å øke deres økonomiske bidrag. I tillegg argumenterer de for at nettnøytraliteten kan trues.

Blant annet mener Google og Netflix at å tvinge streamingplattformer til å betale for trafikken kan undergrave prinsippet om nettnøytralitet. Dersom internettleverandører begynner å ulikt blokkere, senke hastigheten, eller kreve forskjellig betaling på tvers av kundene, argumenterer de for at nettnøytraliteten brytes.

I tillegg sier tek-gigantene at de allerede bidrar stort til den europeiske internettinfrastrukturen, gjennom deres investeringer i blant annet undersjøiske kabler, plattformer for innholdsleveranse, og datasentre. Netflix mener i tillegg at de tilbyr tusenvis av cache-servere – lokalt høyhastighetsminne i datamaskiner – helt gratis til telekomselskapene. Da lagres internettinnhold midlertidig lokalt, slik at hastigheten på datatilgangen økes, i tillegg til at presset på båndbredden reduseres.

Ifølge en rapport fra konsulentselskapet Analysys Mason beregnes tek-selskapenes investeringer til 183 milliarder euro i tiårsperioden 2011 og 2021.

Det tilsvarer omtrent 180 milliarder kroner – eller én og en halv John Fredriksen anno 2022 – per år, ifølge vekslingskursen fredag (EURNOK: 10,27). 

En rapport fra BEREC (Body of European Regulators for Electronic Communications) har vurdert forholdene rundt en direkte kompensasjonsordning. Der finner de ikke bevis for at en slik ordning rettferdiggjøres av den nåværende tilstanden i markedet.

De finner heller ikke bevis på gratispassasjerer, da det ville kommet frem i leverandørenes regnskap, og gjennom tapsvarsler, ifølge BEREC.