John Fredriksen har på kort tid kjøpt seg opp til å bli tankrederiet International Seaways' største aksjonær med 16,6 prosent av aksjekapitalen, men ifølge styret i New York-rederiet er det nok.
Mandag ble det kjent at International Seaways-styret har innført en ny aksjonærrettighetsavtale som effektivt hindrer Fredriksen i å kjøpe seg opp til mer enn 17,5 prosent av aksjene i rederiet.
Denne «giftpillen», en forsvarsstrategi brukt av et selskap for å hindre et fiendtlig oppkjøp, er det Fredriksen-systemet reagerer kraftig på:
– Vi har kjøpt oss inn i Seaways med en intensjon om å hjelpe selskapet med å skape aksjonærverdier. Da er det skuffende å bli møtt med en «giftpille», sier Fredriksens nære medarbeider Gunnar W. Eliassen til Finansavisen.
Eliassen henviser for øvrig til brevet Seatankers har sendt til styret i International Seaways og vil ikke kommentere saken utover dette på det nåværende tidspunkt.
– Ekstremt skuffende
I det åpne brevet står det at Fredriksen har kjøpt seg opp i New York-rederiet ettersom det representerer «en attraktiv plattform med eksponering til et produkttank- og tankmarked, som er i et tidlig stadium i en global gjeninnhenting».
«International Seaways' aksjekurs og avkastning til aksjonærene har i lenger tid utviklet seg svakere enn sammenlignbare selskaper. Med mange tiår med erfaring og nettverket i den maritime industrien, er Seatankers Group trygge på å hjelpe med å låse opp ytterligere verdier i International Seaways», heter det i brevet.
Fredriksen-systemet mener det er «ekstremt skuffende» med innføringen av en «giftpille», uten godkjennelse fra aksjonærene og uten noen dialog med Seatankers Group.
«Giftpillen vil hindre kommunikasjon med aksjonærene om strategiske beslutninger og vil ikke tillate aksjonærene å realisere hele verdien av investeringene sine», fortsetter brevet.
Seatankers Group avslutter brevet med sterkt å anbefale ledelsen og styret i International Seaways å samarbeide og velge to nye styremedlemmer i forståelse med Fredriksen-systemet.
Ikke ukjent farvann
I korte trekk betyr International Seaways' fremstøt at det kan komme en flom av rabatterte, nytrykte aksjer til øvrige aksjonærer hvis Fredriksen fortsetter å plukke aksjer i rederiet, noe som vil vanne ut eierandelen og i praksis føre til at styret vil sitte med kontrollen.
Såkalte «giftpiller» er heller ikke ukjent for Fredriksen. Da han og den daværende Frontline Management-sjefen Robert Hvide Macleod forsøkte å slå sammen Frontline og tankrederiet DHT i 2017 sto DHT-styret klare med en «giftpille».
Hvis «giftpillen» ble tatt i bruk ville det gjøre umulig for Fredriksen å kjøpe flere aksjer.
Ifølge Frontline gjorde DHT bruk av en «prokuratortriks og juridisk slingringsrom» i striden. DHT-ledelsen ble fra Fredriksen-siden anklaget for brudd på sentrale aksjonærprinsipper som at alle aksjonærer skal behandles likt.
I stridens hete forsøkte Frontline å få en midlertidig forføyning mot DHT, men det ble avvist i retten i New York. I stedet ga Frontline beskjed om at det ville trekke DHT for retten på Marshall Islands.
Kjempeflåte
Det amerikanske rederiet har 87 tankskip, derav 13 VLCC-er; Very Large Crude Carriere, det vil si råoljetankere i 300.000-dødvekttonnsklassen.
Den største delen av flåten utgjøres av MR-tankere – produkttankere på rundt 50.000 dødvekttonn. Hele 40 slike drives av selskapet.
I fjor hadde rederiet driftsinntekter på 272,5 millioner dollar.
Om aksjekjøpet i International Seaways sa Eliassen til Finansavisen 30. april:
«Det er i utgangspunktet en separat transaksjon som ikke har noe med den planlagte sammenslåingen av Euronav og Frontline å gjøre».
