Nye skattefradrag skal gjøre elbiler, sol- og vindkraft mer fristende. Mer midler skal brukes på vern av skog, som oftere rammes av skogbranner i tørkeperioder som forskere knytter til den globale oppvarmingen.
Subsidier skal også gå til atomkraft og fangst og lagring av CO2 – teknologi som er kontroversiell blant miljøvernere.
Som et resultat av tautrekkingen i Det demokratiske partiet er det i pakken også ordninger som skal legge til rette for mer olje og gass.
Beregninger gjort av tankesmia Rhodium Group tyder likevel på at tiltakspakken vil bidra til å kutte USAs klimautslipp med mellom 31 og 44 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005.
Uten pakken lå det an til en reduksjon på mellom 24 og 35 prosent, skriver nyhetsbyrået AP.
– Ytre venstre
I de senere årene har Republikanerne gjentatte ganger hindret eller forsøkt å fjerne klima- og miljøtiltak i USA.
Begrunnelsen er ofte at de er for dyre eller at de legger for store begrensninger på næringslivet. En del republikanere avviser forskningen som viser at kloden varmes opp av utslipp av CO2, metan og andre klimagasser.
Etter vedtaket fredag tvitret republikaneren Lee Zeldin at Demokratene presser gjennom «ytre-venstre-politikk som landet vårt ikke har råd til».
En del miljøaktivister er også negative eller skeptiske til den nye tiltakspakken – men av helt andre årsaker. De er skuffet over at klimatiltakene ikke er kraftigere, og at pakken også inneholder grep som legger til rette for mer olje og gass.
I løpet av månedslange forhandlinger om pakken krevde den demokratiske senatoren Joe Manchin at også olje- og gassnæringen måtte tilgodeses.
Han forlangte også at en rekke velferdstiltak måtte fjernes fordi de var for dyre. Joe Biden ønsket seg egentlig en mye større tiltakspakke.
– Stort skritt fremover
Mange eksperter som i årevis har fulgt med på amerikansk klimapolitikk, er imidlertid glade for det som nå er vedtatt.
– Dette er den største offentlige investeringen i klimatiltak i USAs historie og et stort skritt fremover, sa den norske forskeren Guri Bang nylig til NTB.
Hun mener kongressvedtaket også kan styrke klimainnsatsen internasjonalt. I klimaforhandlingene blir det vanskeligere for andre land å skjule seg bak handlingslammelse i USA.
Professor Simon Lewis ved University College London sier det er svært viktig at verdens viktigste økonomiske stormakt forsøker å skape en ny, renere og grønnere økonomi.
I løpet av de langvarige forhandlingene internt i Det demokratiske partiet fikk tiltakspakken et navn som kan fremstå misvisende: «Loven for å redusere inflasjon».
Pakken inneholder en lang rekke endringer i klima-, energi-, helse- og skattepolitikken. Men det er høyst uklart hvordan den kan bidra til å dempe den høye prisveksten.
(NTB)
