Danskene avgjør om de skal være med i EUs forsvarssamarbeid

Forsvarsforbeholdet innebærer blant annet at Danmark hverken deltar i eller finansierer militære EU-operasjoner. Danmark stiller heller ikke soldater eller utstyr til rådighet for EU-ledede operasjoner i konfliktområder.

Danmark har heller ikke stemmerett i EUs ministerråd når forsvarspolitikk skal behandles. Når Danmark har formannskapet i EU, er det et annet land som må ta ansvar for forsvarspolitikken.

25 av de 27 EU-landene deltar i samarbeidet om sikkerhet og forsvar. Danmark er det eneste landet i unionen som ikke deltar med noe. Den 1. juni skal danske velgere i en folkeavstemning avgjøre om det danske forsvarsforbeholdet skal oppheves eller ikke.

Færre er i tvil – går til ja

De siste meningsmålingene viser at tvilerne går over til ja-siden som vil fjerne forbeholdet. 49 prosent av velgerne vil stemme ja, ifølge Danmarks Radios måling. Dette er den høyeste oppslutning ja-siden har hatt siden i mars. Det er 29 prosent som vil stemme nei. Det er den samme oppslutningen som nei-siden hadde ved forrige måling.

Den sosialdemokratiske statsministeren Mette Frederiksen ga uttrykk for at hun opplevde samme tendens som i målingen da hun besøkte Frederikshavn denne uken.

– Skal jeg vurdere ut fra dem jeg har snakket med her i dag, er det færre tvilere nå enn for to uker siden. Tvilen går blant annet på om vi kan bli tvunget til noe, sier statsministeren til Kanal Frederikshavn.

Les også

– Det vil gjøre verden enda farligere

Nye skillelinjer

Som i Sverige og Finland har den russiske invasjonen av Ukraina satt fart i den danske sikkerhetspolitiske debatten. Partiene har ikke alltid landet der man kunne forvente før Ukraina-krigen.

– Mens man tidligere kunne se en sammenheng mellom meget begeistrede EU-partier og deres velgere, og en like klar sammenheng mellom EU-kritiske partier og deres velgere, er mange av partiene sterkt splittet opp mot folkeavstemningen om forsvarsforbeholdet, oppsummerer den danske kommentatoren Erik Holstein etter å a analysert målinger fra 31. mars til 18. mai.

De fleste partiene er delt i tre. Både Sosialdemokratene, SF, og Konservative har bare halvparten av egne velgere med seg i å si ja 1. juni. De Radikale er mest i takt med sine velgere der 68 prosent også sier ja.

På borgerlig side (blå blokk) anbefaler Dansk Folkeparti og Nye Borgerlige sine velgere om å stemme nei til å oppheve forsvarsforbeholdet. Ja-siden består av Venstre, Liberal Allianse, Konservative og Lars Løkke Rasmussens nystiftede parti Moderaterne.

Les også

Löfven om Nato: Rett beslutning i dag

– Verden er brutalt forandret

På venstresiden (rød blokk) er Socialdemokratiet, SF, Radikale Venstre, Alternativet og Frie Grønne alle for å fjerne forsvarsforbeholdet. Enhedslisten er eneste i den røde blokken som vil beholde dagens forbehold.

Sosialdemokratene ber sine velgere stemme ja «fordi verden er radikalt forandret etter Putins brutale angrep på Ukraina 24. februar», ifølge partiets egen hjemmeside.

Alltingets kommentator Erik Holstein ser «dårlig nytt» for statsministeren som bare har 49 prosent av sine egne bak seg. For Mette Frederiksen er det betydelig prestisje i å få et ja i folkeavstemningen hun selv skrev ut.

– Med 49 prosent for og 23 prosent av egne velgere mot, tyder det på at hun vil etterlate seg en gruppe misfornøyde velgere i eget parti, skriver Holstein.

For liten til å være alene

På gata i Frederikshavn forteller statsministeren at der er mange som uttrykker uro for verdenssituasjonen.

– Det andre jeg hører i dag, er en følelse jeg deler fult ut. At verden er blitt mer urolig. Det er mange her i Frederikshavn som tenker som meg. Nemlig at Danmark er et for lite land til å være alene, sier Mette Frederiksen.

Den danske diskusjonen opp mot folkeavstemningen har også handlet om å konkretisere for danskene hvilke operasjoner danske soldater kan komme til å delta i. DRs faktasjekkere i Detektor har spurt ja-partiene hvilke av EUs sju pågående militæroperasjoner de mener Danmark burde delta i.

De fleste peker på to av operasjonene. Størst oppslutning samler Operasjon Athea i Bosnia-Hercegovina der Danmark måtte sende hjem sine soldater da kommandoen for operasjonen gikk over fra Nato til EU. EU-operasjonen Atlanta i Somalia samler også høy oppslutning på ja-siden.

Les også

Danmark selger luksusleilighet på Manhattan

Soldatmangel

Alle ja-partiene går inn for at Danmark skal delta den nye utrykningsstyrken på 5.000 soldater som EU er i ferd med å opprette. DR har avdekket at det kan bli vanskelig å skaffe nok mannskaper. Fra juni til november i fjor endte en tredel av alle utlysninger fra det danske forsvaret med at stillingen ikke ble besatt.

Lektor på Forsvarsakademiet, Per Viggo Jacobsen mener Danmark må prioritere ned andre operasjoner for å være klar til å bistå EU.

– Hvis det blir slik at man setter av soldater som skal være klar til å sendes av gårde på kort tid, kan ikke de samtidig brukes til andre oppgaver, sier Jacobsen.

(NTB)