Statens legemiddelverk har siden vaksinasjonen mot koronaviruset startet mottatt 59.630 meldinger om mistenkte bivirkninger. Av de 38.579 tilfellene som hittil er blitt behandlet regnes 6.418 som «alvorlige».
Kategorien «alvorlige bivirkninger» omfatter blant annet vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne, livstruende sykdom eller død, fosterskade og medfødte misdannelser, samt kort- eller langvarig sykehusopphold.
Statistikken dekker utelukkende coronavaksinene. Nordmenn er også blitt gitt en rekke andre vaksiner. For eksempel ble det i perioden 2007-2020 meldt om 1.165 bivirkninger som potensielt skyldes HPV-vaksiner.
Dokumentasjon er kritisk
– Hva burde man gjøre dersom man tror man er skadet av en vaksine?
– Sørg for å få dokumentert plagene ved å kontakte lege, svarer senioradvokat HåvardSolberg i Codex Advokat Oslo.
– Les gjerne gjennom legens notat fra konsultasjonen, slik at du er sikker på at alle opplysninger er tatt med og korrekte.
Det neste steget, ifølge Solberg, er å melde saken til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
– Ved avslag må man klage til Pasientskadenemnda, og dersom heller ikke det fører frem kan man ta ut søksmål for tingretten og deretter kan man eventuelt anke til lagmannsretten.
Avhenger av sannsynlighet
Så sent som 12. juli dømte Gulating lagmannsrett staten til å betale erstatning til en kvinne som ble varig sykemeldt etter anbefalt vaksinasjon mot svineinfluensa.
Dommen skyldtes at staten ikke klarte å godtgjøre andre forhold, samlet eller enkeltvis, som mer sannsynlige skadeårsaker enn vaksinasjonen.
Ved avslag må man klage til Pasientskadenemnda, og dersom heller ikke det fører frem kan man ta ut søksmål for tingrettenHåvard Solberg, Codex Advokat
– Søksmål må imidlertid tas ut for tingretten innen seks måneder etter Pasientskadenemndas vedtak, mens ankefrist til lagmannsretten er en måned fra tingrettens dom, opplyser Solberg.
Videre minner han om at taperen i en rettssak må betale både sine egne og som hovedregel også motpartens sakskostnader. I den nevnte dommen måtte staten dekke skadelidtes utgifter på omkring 700.000 kroner, likt fordelt på tingrett og lagmannsrett.
– Kostnadene kan være høyere eller lavere, avhengig blant annet av hvor komplisert saken er, hvor mye saksdokumenter som foreligger, samt hvor mange sakkyndige som er engasjert, sier Solberg.
Mulighet for millionbeløp
– Hvor mye kan man eventuelt få betalt i forbindelse med vaksineskade?
– Det blir gjort en konkret og individuell vurdering, forteller Codex-advokaten.
– Dersom man tenker seg at en ung person får vaksineskade og faller ut av arbeid, skal erstatningen dekke inntektstap frem til alminnelig pensjonsalder.
I slike tilfeller vil erstatningen kunne bli på mange millioner kroner.
– Motstykket er dersom man allerede var ute av arbeidslivet før vaksineskaden; da vil erstatningen bli langt lavere, tilføyer han.
– I tillegg til at erstatningen skal dekke det økonomiske tapet vaksineskaden har medført, vil man ha krav på erstatning for tap av livsutfoldelse (menerstatning) dersom skaden innebærer mer enn 15 prosent varig medisinsk invaliditetsgrad. Man har også krav på å få erstattet merutgifter som skaden medfører.
Forsørgeransvar avgjørende
– Kan staten bli dømt til å betale i tilfeller der vaksinering forårsaker dødsfall?
– Ved dødsfall har det stor betydning om skadelidte, det vil si avdøde, hadde forsørgeransvar, svarer Solberg.
– I slike tilfeller skal erstatningen dekke tapet av forsørger, noe som kan bli betydelig dersom skadelidte forsørget barn og/eller ektefelle/samboer.
Dersom det derimot ikke foreligger forsørgeransvar, har etterlatte i utgangspunktet kun krav på å få dekket begravelseskostnader.
– Kan man saksøke vaksineprodusenten eller legen som satt sprøyten, særlig dersom det ikke ble tilstrekkelig opplyst om mulige bivirkninger? Hva med arbeidsgiver som har krevd vaksine?
– I teorien, ja, men jeg er ikke kjent med at det er gjort, og normalt vil det være en klar fordel å følge det nevnte «pasientskadesporet», sier Solberg.
Han viser til at pasientskadelovens regler er utformet slik at det er langt enklere å nå frem med et erstatningskrav sammenlignet med om man går direkte på lege, vaksineprodusent eller arbeidsgiver.
– Bevisbyrden er snudd i pasientskadeloven, slik at dersom skadelidte har sannsynliggjort at vaksinen «kan» være årsak, må staten sannsynliggjøre at andre forhold er mer sannsynlig(e) årsak(er) enn vaksinen, sier han.
– I tillegg har staten objektivt ansvar for skade som følge av statlig anbefalte vaksiner, mens man ved krav rettet direkte mot andre er nødt til å bevise at det foreligger uaktsomhet.
