<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Kryptoeiere risikerer skattesmell og fengselsstraff

Mange eiere av kryptovaluta dropper manuell innrapportering på skattemeldingen. Nå kan de risikere tilleggsskatt og fengselsstraff.

Publisert 20. feb. 2022
Oppdatert 27. feb. 2022
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1068 ord
ADVARER MOT Å TIE: Advokatene Aleksander Bergby Henriksen, Mikkel Toft Gimse og Sigve Braaten i Hjort anbefaler å melde fra om kryptovaluta.  FOTO: Silje Sundt Kvadsheim

Mange nordmenn har fått små eller store gevinster i kryptovaluta, mens andre har bygget seg opp en formue. Men i det ligger det også en vesentlig risiko: Kryptoverdier er i utgangspunktet ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen, og har man ikke selv rapportert inn opplysninger om disse forholdene på skattemeldingen, står man nå i fare for å få en solid skattesmell i form av tilleggsskatt. I tillegg risikerer man fengselsstraff.

Flere kontroller

«Vi ikke naive. Det er langt flere som ikke rapporter, enn dem som korrekt rapporterer. Derfor vil vi nå skjerpe innsatsen mot dem som skjuler inntekter og formuer som stammer fra kryptovaluta», sa Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten i en pressemelding nylig. 

Dette er det all grunn til å ta på alvor, mener Sigve Braaten, advokat og partner i Hjort.

– Så det er all grunn til å tro at Skattetaten og politiet vil prioritere å få noen saker på dette, sier Braaten.

Han får støtte av kollega Mikkel Toft Gimse, advokat i Hjorts avdeling for strafferett.

– Det er grunn til å tro at politiet og myndighetene vil ønske å straffe skatteunndragelse knyttet til kryptovaluta særlig strengt, både på grunn av den begrensede oppdagelsesrisikoen og for å sende et signal, sier Gimse.

– Vi vet også at Økokrim er opptatt av kryptovaluta generelt og skatteunndragelse spesielt, sier Gimse.

Tilleggsskatt 

Også økonomisk kan det bli dyrt å unnlate å gi opplysninger om kryptovaluta.

– Den skattemessige konsekvensen av ikke å ha oppgitt kryptoformue eller inntekt er todelt, forklarer Braaten.

– Først må du skatte av den inntekten du tidligere ikke har oppgitt, deretter blir du ilagt en tilleggsskatt. Tilleggsskatten er i utgangspunktet på 20 prosent av den skattemessige fordelen, men i grove tilfeller kan denne økes til opp til 60 prosent av den skattemessige fordelen.

Når de mange som har handlet i kryptovaluta det seneste året snart skal fylle ut skattemeldingen, må de selv føre inn alle relevante opplysninger.

– Det sentrale her er at du må gjøre dette manuelt, mens de aller fleste andre opplysninger på skattemeldingen, som inntekt og boligverdi, blir gitt via en tredjepart. Men dette må du altså gjøre selv, sier advokat Aleksander Bergby Henriksen i Hjort.

Ifølge Skatteetaten er det i årets skattemelding et eget opplysningsfelt hvor kryptovaluta skal fylles ut.

Alle transaksjoner må med

Formuen i kryptovaluta må altså opplyses, og det samme må gevinst og tap på alle handler.

– Her kan det bli omfattende dokumentasjon, fordi enhver transaksjon må rapporteres inn. For dem som trader, og flytter mellom ulike kryptovaluta som dogecoin, monero og bitcoin, kan dette bli mye arbeid, sier Henriksen.

– Nå har man i noen tilfeller åpnet opp for betale for varer og tjenester med kryptovaluta, og blir selv kjøpet av en kaffe sett på som en realisasjon i skattemessig forstand og må rapporteres inn.

Avhengig av innkjøpspris og salgskurs vil de ulike kryptobeholdningene gi gevinst eller tap. En gevinst er da normalt skattepliktig som kapitalinntekt med 22 prosent skatt. Også mining vil normalt være skattepliktig som kapitalinntekt.

Næringsinntekt? 

– Men man skal være litt obs på at hvis man handler og miner i et større omfang og med en viss profesjonalitet, så kan det bli skattlagt som næringsinntekt med en marginalskattesats på 50,6 prosent i stedet for 22 prosent.

Formue i kryptovaluta fastsettes i etter omsetningsverdien pr. 1. januar i skattefastsettingsåret, altså ved utgangen av inntektsåret. For 2022 er formuesskatten på 0,95 prosent for nettoformuer over 1,7 millioner, og på 1,1 prosent for formuer over 20 millioner.

Historiske kurser på de ulike kryptovalutaene er det mulig å finne digitalt gjennom ulike kryptobørser.

Hvor mange nordmenn har investert i kryptovaluta? 

En undersøkelse utført av Arcane Research og konsulentselskapet EY anslo i mars 2021 at 300.000 nordmenn eide kryptovaluta, 7 prosent av Norges voksne befolkning.

Antall skattytere som har oppgitt at de eier kryptovaluta har økt de seneste årene. I 2020 oppga 13.846 personer at de eide kryptovaluta, opp fra 8.723 i 2019. Det er likevel bare 5 prosent av Arcanes anslag for eiere av kryptovaluta.

Rapporterte inntekter i 2020 var på 951 millioner kroner, mens rapporterte formuer var på 7,5 milliarder kroner, begge deler en kraftig økning fra året før.

Skatteetaten anslår at det reelle tallet er langt høyere.

– Det er lurt å ta vare på all dokumentasjon knyttet til kjøp og salg av kryptovaluta for å være sikker på at man gir riktige opplysninger, sier Braaten.

Rettemulighet

For dem som har en formue i krypto, men ikke tidligere har oppgitt dette, er det mulig å endre opplysninger selv tre år tilbake i tid ved å sende en endringsmelding til Skatteetaten.

– Da vil du normalt ikke få noen tilleggsskatt, men må betale den skatten du opprinnelig skulle betalt med renter, sier Braaten. 

Også hvis forholdene ligger lengre tilbake i tid, opptil ti år, er det mulig å endre opplysninger.

– Da må du først sende en anmodning om frivillig retting av inntekt og formue, sier han.

Også her slipper du tilleggsskatt på nærmere bestemte vilkår.

– Men det er altså viktig at man gjør det frivillig, og gir alle opplysninger med en gang. Har du selv fått varsel om endring fra Skatteetaten, fordi de har oppdaget forholdet, er det for sent.

Selv om man slipper tilleggsskatt, er det i teorien mulig at det kan få strafferettslige konsekvenser.

– Men strafferettslig er det mindre sjanse for at man blir politianmeldt hvis man selv går ut til skattemyndighetene. Men sjansen for en straffereaksjon er der siden skatteamnestiordningen kun gjelder det forvaltningsrettslige, ikke det strafferettslige.

– I praksis har domstolen løst en del slike saker ved at man gis straffeutmålingsutsettelse, altså ved at man blir kjent skyldig i skattesvik men ikke får noen straffereaksjon, sier Gimse.

Venter regelendring 

Men det kan være lurt å handle raskt.

– Det er foreslått en endring i reglene om frivillig retting, og det spørsmålet er nå til utredning, sier Braaten.

– Hvis det forslaget går gjennom kan tiårsperioden reduseres til tre år, og forhold som er eldre enn det blir ilagt tilleggsskatt. Så hvis man vil være i posisjon til å påberope seg dagens regler, bør man vurdere å handle med det første.

Mens noen rett og slett har glemt å fylle inn opplysninger knyttet til krypotvaluta i skattemeldingen, er det andre som nok bevisst har gjort dette fordi de tror at det ikke kan oppdages.

– Men kryptovaluta er ikke så vanskelig å spore som mange tror, ettersom transaksjonshistorikk for mange av valutaene ligger lageret i blokkjeden og dermed er lettere å spore enn tradisjonell valuta, sier Gimse.