Siden nyttår har mange investorer tapt mye på både aksjer og andre investeringer. Det er ergelig, men enda verre er det dersom selskaper, meglerhus eller andre profesjonelle aktører har bidratt til skaden.
– Er det mulig for privatpersoner å få erstatning for tap på investeringer?
– Utgangspunktet i norsk rett er at en investor bærer risikoen for egne investeringsbeslutninger, og normalt vil det være risiko for at en investering kan gå tapt eller at avkastningen blir uventet lav, svarer advokat Thomas Hem i Codex Advokat Oslo.
– Det gjelder imidlertid ulike regler for profesjonelle og private investorer, så vurderingene av risikoplassering kan slå ulikt ut avhengig av hvem som er investor.
Det gjelder imidlertid ulike regler for profesjonelle og private investorerThomas Hem, Codex Advokat Oslo
Kan bli erstatningsansvarlig
Resultatet er, ifølge Hem, at selgere, deres ledende representanter, tilretteleggere, meglerhus, revisor, banker og andre som er involvert i handelen under særskilte omstendigheter kan bli erstatningsansvarlig for skade eller tap påført en investor.
Reglene for erstatningsansvar avhenger dessuten av hvem kravet rettes mot.
– For eksempel vil daglig leder og styremedlemmer i et aksjeselskap kunne bli erstatningsansvarlig etter aksjelovens regler, en revisor etter revisorlovens regler, og aksjemeglere, tilrettelegger og andre etter gjeldende regler om profesjonsansvar, utdyper advokaten.
– Et fellestrekk ved de ulike regler er at det er den uaktsomme skadeforvoldelsen eller unnlatelsen som normalt medfører erstatningsansvar.
Mangelfulle opplysninger
Hvilke konkrete forhold kan gi grunnlag for søksmål av selskaper/nøkkelansatte i forbindelse med tap på investeringer?
– Et typisk trekk for ansvarsaker er at opplysningsgrunnlaget for investeringen er mangelfullt, misvisende eller for dårlig presentert, forteller Hems kollega, advokat Anne-Marthe Aslaksrud.
– Dette medfører igjen at en investor vil besitte et uforsvarlig opplysningsgrunnlag.
Både regnskapsinformasjon, investeringsproduktpresentasjoner, prognoser og andre viktige forhold som vedrører en investering må presenteres forsvarlig, ifølge Aslaksrud.
Svikt i slike tilfeller kan pådra erstatningsansvar.
Et typisk trekk for ansvarsaker er at opplysningsgrunnlaget for investeringen er mangelfullt, misvisende eller for dårlig presentertAnne-Marthe Aslaksrud, Codex Advokat Oslo
Hvor mye kan man kreve?
Som hovedregel dekkes kun økonomiske tap i norsk rett.
Ved erstatningsberegningen er utgangspunktet at investoren skal stilles økonomisk likt som om den skadevoldende handlingen eller unnlatelsen ikke hadde skjedd.
– Tapsberegningene kan imidlertid ofte bli avanserte ettersom kompleksiteten i investeringene varierer betydelig, sier Aslaksrud.
– I tillegg kommer det at partene i en konflikt som regel har ulikt syn på hva som anses som et erstatningsmessig tap.
En konsekvens er at det krevde erstatningsbeløpet beror på konkrete vurderinger.
Hvem skal kravet rettes mot?
Codex-advokatene opplyser videre at kravene generelt rettes mot selger av aksjene eller investeringsproduktet.
– I mange saker har selger benyttet ulike tilretteleggere og medhjelpere, og av og til vil det være disse som er årsaken til oppståtte problemer og tap, forteller Hem.
– I slike tilfeller er det naturlig også å fremme krav om søksmål mot disse aktørene – typisk meglerhus, banker, revisor og andre.
For meglerhus vil eventuelle erstatningskrav ofte skyldes misvisende eller uriktige opplysninger i et prospekt om forhold med viktig betydning for investeringen, ifølge Aslaksrud. For eksempel vil mangelfull eller feil informasjon om investeringens risiko eller fortjenestemuligheter kunne medføre ansvar.
Mange ender med forlik
Advokatene presiserer at man bør vurdere grundig hvem man skal kreve og forfølge rettslig dersom det er flere involverte parter. Praktiske forhold som søkegodhet spiller også inn.
– Dersom en aktør har svak likviditet og generelt dårlig økonomi, kan det være hensiktsmessig å rette kravet mot andre aktører som er ansvarlig for investeringen – selv om kravene mot disse mer pengesterke aktørene muligens kan være svakere fundert, forklarer Hem.
– Det må følgelig gjøres en skjønnsmessig totalvurdering av prosessrisiko, prosessøkonomi og mulighetene til å få betalt ved en seier.
Mange saker ender uansett med forlik, og ifølge Hem viser aktørene ofte vilje til å finne løsninger før saken bringes til doms.
– På den måten får private et godt stykke på vei erstattet sine tap, sier han.
– I saker som går til pådømmelse finnes det både eksempler på eldre og nyere rettspraksis hvor private investorer har fått medhold for ulike krav.
Burde investorene slå seg sammen?
Regelverket er lagt opp slik at flere parter og flere krav på nærmere vilkår kan behandles under ett hvis det anses hensiktsmessig. Dersom de faktiske og rettslige grunnlagene er beslektet og kravene er like, vil det normalt være gunstig at flere krav behandles samlet, ifølge advokat Thomas Hem i Codex Advokat Oslo. Dette innebærer at ulike investorer kan slå seg sammen for å forfølge krav mot større aktører. De skadelidte investorene kan dessuten velge en felles advokatforbindelse for å dele kostnadene og kostnadsrisikoen ved rettslig prosess.
- Ulempen med et gruppekrav er at det underveis kan vise seg at det er kryssende interesser i alliansen, noe som kan vanskeliggjør fremdrift og hensiktsmessig saksbehandling, tilføyer Hem.
– Hva som er tjenlig må derfor vurderes konkret.
Kilde: Codex Advokat Oslo.
Hvor mye koster et søksmål?
Kostnader ved et søksmål varierer som regel fra noen hundre tusen kroner til flere millioner, og faktorer som sakens omfang og kompleksitet blir avgjørende. Det tar gjerne 6-12 måneder fra søksmål blir tatt ut til saken behandles i domstolen. Blir saken anket, kan den rettslige behandlingen imidlertid ta flere år.
Kilde: Codex Advokat Oslo.
