Skal norsk sokkels konkurransekraft opprettholdes, er det viktig at næringen får forutsigbar tilgang på prospektivt areal. Det sier Kjersti Dahle Grov, fungerende direktør for teknologi, analyse og sameksistens i Oljedirektoratet, i forbindelse med at direktoratet torsdag legger frem Ressursrapport 2022.
Rapporten gir status og analyser av de langsiktige mulighetene og utfordringene for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.
– En konkurransedyktig sokkel må til for å opprettholde verdiskapingen. Gjenværende ressurser, lave enhetskostnader, lav CO2-intensitet og en fleksibel infrastruktur gjør Norge til en konkurransedyktig og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa, sier hun.
Basert på dagens prognose, må en stadig større del av produksjonen fra 2030 og utover komme fra ressurser som ennå ikke er påvist. Mye av dette vil komme fra mindre funn. Når produksjonen fra et felt avtar, blir det ledig kapasitet i infrastrukturen. Dette vil øke insentivet for å lete etter og utvinne mindre funn. Dermed kan det bli mulig å bygge ut funn som er for små til å bli lønnsomme som selvstendige utbygginger.
For å redusere nedgangen i produksjonen, må det også gjøres større funn. Potensialet for å gjøre store funn er størst i lite utforskede områder og områder som ennå ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, vises det til.
– For ressursforvaltningen er det viktig at selskapene leter og investerer i de mindre utforskede områdene på sokkelen, det er ikke nok å bare høste fruktene av tidligere investeringer, påpeker Dahle Grov.
Videre vises det til at rørledningen Polarled har bidratt til større interesse for å lete etter gass i Norskehavet. I Barentshavet gir manglende avsetningsmuligheter begrenset interesse for å lete etter gass. I dag er LNG-anlegget på Melkøya den eneste muligheten for å levere gass fra Barentshavet. Gass fra Snøhvit fyller all kapasitet på LNG-anlegget i lang tid framover, påpekes det.
«Uten større eksportkapasitet er både påvist og uoppdaget gass i Barentshavet av mindre interesse. I tillegg blir det mer krevende å bygge ut oljefelt med assosiert gass. Geologien i de åpnede områdene i Barentshavet tilsier at det mest sannsynlig ikke vil bli gjort store nok funn som på selvstendig grunnlag kan etablere ny eksportkapasitet», skriver direktoratet i en pressemelding til rapporten.
«Ny eksportkapasitet er derfor i større grad avhengig av samordning av ressurser. Studier OD og Gassco gjennomførte i 2020 viste at utvikling av påviste ressurser kan gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke kapasiteten for gasseksport fra havområdet. Energisituasjonen i Europa skulle tilsi at behovet har økt det siste året», legges det til
Videre fremheves det at norsk gass kan bli sentral i energiomleggingen i EU. I tillegg til å sikre energi med relativt lavt klimaavtrykk, kan gass også brukes for å balansere variable fornybare kilder som sol og vind. Påvises det mer, kan gass på sikt også brukes til å produsere tilnærmet utslippsfritt blått hydrogen.
«Dette kan bli en viktig energibærer i Europas energiomstilling», skriver direktoratet.
– Skal norsk sokkels konkurransekraft opprettholdes, er det viktig at næringen får forutsigbar tilgang på prospektivt areal. Økt teknologiutvikling og tiltak som kan holde enhetskostnadene nede og redusere klimaavtrykket blir også vesentlig, sier Dahle Grov.
TDN Direkt