<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Powell og Lagarde senker børsene

Både USA og eurosonens sentralbank signaliserer at rentene skal heves til tross for økonomisk oppbremsing og børsfall.

Publisert 8. sep. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 312 ord
Article lead
lead
STRAMMER INN: ESB-sjef Christine Lagarde jekker opp eurosonens styringsrente med 0,75 prosentpoeng. Foto: Bloomberg
STRAMMER INN: ESB-sjef Christine Lagarde jekker opp eurosonens styringsrente med 0,75 prosentpoeng. Foto: Bloomberg

Den europeiske sentralbanken (ESB) hevet torsdag sin styringsrente med 0,75 prosentpoeng, og dette bidro til at de fleste av Europas børsindekser falt betydelig. Handelsrelaterte aksjer gjorde det særlig dårlig, ettersom høyere renteutgifter senker husholdningenes evne til å kjøpe ulike varer. For eksempel fikk tyske Zalando, som selger sko og klær på nettet, et kursfall på 5 prosent. I den andre enden av skalaen fant vi store banker som UniCredit, Deutsche Bank og National Bank of Greece, der renteoppgang ventes å gi økte rentemarginer. Her økte kursene med 3–5 prosent.

Også Fed-sjef Jerome Powell skapte frykt blant investorene. I et spørsmål-og-svar-arrangement med The Cato Institute konstaterte han enda en gang at det erfaringsmessig ikke er fornuftig å stanse de pengepolitiske innstramningene for tidlig. Han la til at sentralbanken må fortsette å bekjempe dagens høye inflasjon «til jobben er gjort». Uttalelsene styrket forventninger om at rentehevingen den 21. september blir på 0,75 prosentpoeng. Terminkontraktmarkedet priser nå inn en 86 prosent sjanse for at Fed Funds-renten er minst 3,75 prosent ved utgangen av året. For en uke siden ble dette regnet som bare 70 prosent sannsynlig.

Powells kommentarer og den resulterende «risk off»-stemningen sendte investorene inn i defensive helseaksjer, og ved firetiden torsdag var blant andre Moderna, Biogen, Gilead Sciences og UnitedHealth blant børsvinnerne. Nike, Walt Disney Co. og Netflix gjorde det derimot verre enn den brede S&P 500-indeksen.

For øvrig fikk vi ukentlige tall for antallet nye søkere om arbeidsledighetstrygd i USA. Nivået sank til 222.000 og var dermed det laveste siden mai. Antallet som mottar denne typen offentlig støtte økte imidlertid til 1,47 millioner og har ikke vært høyere siden april. En årsak til at denne statistikken gir et mindre rosenrødt bilde av USAs arbeidsmarked enn de månedlige rapportene fra BLS er at sistnevnte reflekterer at uvanlig mange amerikanere nå har minst to jobber. Det innebærer at både antallet arbeidsledige og antallet arbeidsplasser kan øke samtidig.