Ved firetiden fredag var de fleste amerikanske og europeiske børsindeksene ned med rundt 2 prosent. Hovedårsaken var ny statistikk fra USA, der den årlige konsumprisveksten steg til 8,6 prosent i mai. Nivået var 0,3 prosent verre enn ventet og det høyeste siden 1981. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer prisøkningen på energi og matvarer, var på 6 prosent. Her hadde økonomene ventet 5,9 prosent.
Tallene viser at optimister som trodde inflasjonstoppen var nådd i mars tok grundig feil, samt at den amerikanske sentralbanken er håpløst på etterskudd med sine innstramninger. Landets styringsrente er fortsatt bare 0,75 prosent. Til sammenligning måtte den på 1980-tallet skrus opp til nesten 20 prosent for å få bukt med den tidens høye konsumprisvekst.
Nå priser finansmarkedene imidlertid inn stadig raskere rentehevinger fra Fed, og flere av de store meglerhusene og bankene viser til dette når de nedgraderer teknologiaksjer. Slike selskaper kjennetegnes av høye vekstforventninger, noe som innebærer at relativt mye av de fremtidige kontantstrømmene ligger langt frem i tid og følgelig påvirkes ekstra mye av renteendringer.
Fredag jekket Goldman Sachs ned sin anbefaling på Netflix fra «nøytral» til «selg», og dette bidro til at aksjen ved firetiden var ned med 5 prosent. Strømmegigantens kursmål ble senket fra 265 til 186 dollar. Også videospillprodusenten Roblox og netthandleren eBay fikk tommelen ned, og her ble kursfallene på henholdsvis 5 og 3 prosent.
For DocuSign ble nedturen langt mer dramatisk. Programvareaksjen stupte 22 prosent som følge av skuffende topp- og bunnlinjetall i det seneste kvartalet. Siden rekorden tidligere i år har 78 prosent av selskapets markedsverdi forduftet.
De europeiske børsene var allerede betydelig ned før de nye inflasjonstallene ble offentliggjort, men fallene tiltok etter inflasjonssjokket. Det sies til stadighet at bankene drar nytte av høyere renter, men fredag var flere av EUs største finanskonserner blant børstaperne. UniCredit, Intesa Sanpaolo og Credit Agricole fikk kursfall på 6-8 prosent. Samtlige fokuserer på søreuropeiske EU-land som typisk rammes ekstra hardt av økonomisk oppbremsing.
