I World Economic Outlook opprettholder IMF sitt anslag for global vekst i år på svake 3,2 prosent. For 2023 senkes vekstanslaget nye 0,2 prosentpoeng til enda svakere 2,7 prosent.
IMF gjør til og med et eget poeng av at det er 25 prosent sannsynlighet for at veksten faller under 2,0 prosent.
IMFs BNP-prognoser
| 2022 | 2023 | |
| Globalt | 3,2 | 2,7 (-0,2) |
| USA | 1,6 (-0,7) | 1,0 |
| Eurosonen | 3,1 (0,5) | 0,5 (-0,7) |
| Tyskland | 1,5 (0,3) | -0,3 (-1,1) |
| Japan | 1,7 | 1,6 (-0,1) |
| Storbritannia | 3,6 (0,4) | 0,3 (-0,2) |
| Kina | 3,2 (-0,1) | 4,4 (-0,2) |
| India | 6,8 (-0,6) | 6,1 |
Prosent (endring fra forrige prognose). Kilde: IMF |
Dette er drastiske fall på kort tid. I 2021 nådde global vekst 6,0 prosent, ifølge IMF.
«Mer enn en tredjedel av landene vil ha negativ vekst i 2023, mens de tre største, USA, eurosonen og Kina, vil fortsette å bremse», advarer IMF.
«Vi har det verste foran oss», er dommen.
Inflasjonen topper snart
Global inflasjon ventes å stige fra 4,7 prosent i fjor til 8,8 prosent i år, for så å falle via 6,5 prosent i 2023 til 4,1 prosent i 2024. Fallet i inflasjonen kan vise seg å komme senere, og bli svakere, advarer IMF, og peker på faren for nye tilbudssidesjokk, enten på grunn av internasjonale konflikter eller klimaskapte fall i matvareproduksjonen.
Faktorene bak nedrevideringen av utsiktene er de velkjente; krigen i Ukraina, Kinas covid-tiltak og den pengepolitiske innstrammingen i de fleste land.
IMFs inflasjonsprognoser
| 2022 | 2023 | |
| USA | 8,1 | 3,5 |
| Eurosonen | 8,3 | 5,7 |
| Tyskland | 8,5 | 7,2 |
| Japan | 2,0 | 1,4 |
| Storbritannia | 9,1 | 9,0 |
| Sverige | 7,2 | 8,4 |
| Norge | 4,7 | 3,8 |
Prosent. Kilde: IMF |
«Faren for pengepolitiske, finanspolitiske eller finansielle feiltak har økt bratt på et tidspunkt hvor verdensøkonomien er på et historisk sårbart nivå og finansmarkedene viser tegn til stress», skriver sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas i rapporten.
Må stramme til mer
Den mest akutte faren er den økende inflasjonen. Samtidig kommer ropene fra mange hold om at sentralbankene må slå av på rentefarten. IMF advarer mot å lytte på slike etterlysninger. Hvis det trengs økt stimulans, må finanspolitikken stå for denne. Sentralbankene må fortsette kampen mot inflasjonen, mener fondet, og eventuelle finanspolitiske tiltak må ikke ødelegge for dette arbeidet.
«Tidlige og aggressive rentehevinger er avgjørende for å unngå at inflasjonen mister ankerfestet fordi husholdninger og bedrifter baserer sine lønns- og prisforventninger på ferske inflasjonstall», mener IMF.
– Neste vinter verre
IMF understreker at Europas energikrise ikke er forbigående. Den kommende vinteren vil bli ille, men den neste enda verre, tror fondet.
Uroen vil også påvirke finansmarkedene, hvor investorer kan søke trygge havner i stedet for risikomarkedene. Veksten i verdenshandelen har allerede falt bratt, fra en vekst på 10,1 prosent i fjor til 4,3 prosent i år og trolig 2,5 prosent neste år.
Fed har til nå rukket mer enn dobbelt så stor renteheving som ESB, og dollaren nyter dessuten godt av statusen som trygg havn og fortsatt ganske grei vekst i USA. Forskjellene i rentetempoet vil trolig bidra til å styrke dollaren videre, noe som vil skape problemer for andre land, frykter IMF.
