Kwarteng møter seg selv i døren

«Ingen minister kan påstå, som Mr. Kwarteng gjør, at de kan sikre at gjelden faller over en viss tidsperiode. En stor lærdom fra finanskrisen, pandemien og den nåværende levekostnadskrisen, er at i nødssituasjoner må staten gi støtte. Da må gjelden økes. Å forsøke å forhindre statlig gjeldsøkning i økonomiske nedgangstider er feil, og vil mest sannsynlig være nyttesløst.»

Slik lyder den beinharde konklusjonen fra det den britiske tenketanken IFS (Institute for Fiscal Studies ) som ble publisert tirsdag. IFS har vurdert utsiktene for Storbritannias offentlige finanser, og særlig vurdert gjeldsnivået.

Det er kun syv måneder siden forrige rapport i mars, men siden da har mye skjedd. En inflasjon som har skutt i været har ført med seg høyere rentebetalinger og lavere vekstutsikter. I tillegg øker finansminister Kwasi Kwartengs skattekutt gjeldsandelen av nasjonalinntektene.

Da Liz Truss tok over som statsminister 6. september hadde de konservative en oppslutning på 31 prosent. Siden da har Dronning Elizabeth II dødd, og oppslutningen til de konservative har falt til 25 prosent. Samtidig er Labour oppe i 50 prosent, ifølge Politico. 

BEKMØRKT: Det har vært mørke dager for Liz Truss og Storbritannia etter hun tok over. AFP

Tenketanken fremhever at å øke statsgjelden er noe man må regne med – og er absolutt riktig – ved økonomisk nedgang. Det som er skummelt er når gjeldsandelen av nasjonalinntektene øker. Kombineres det med en skattepolitikk som forsterker økningen, nærmer landet seg en gjeldssituasjon som ikke er bærekraftig, skriver IFS i rapporten.

Gjelden skutt i været

Slenger du på en energiprisgaranti for husholdningene, sendes gjelden enda videre opp. Energiprisgarantien skal begrense den gjennomsnittlige husholdningens energiutgifter til 2.500 pund per år – nesten 30.000 norske kroner. Om oktobers energipris legges til grunn vil den britiske staten dekke 1.000 pund årlig av energiforbruket til en gjennomsnittlig husholdning.   

Prognosene fra IFS viser at statens lån dermed vil nå 194 milliarder pund i 2022. Det er en oppgang på hele 94 milliarder pund fra IFSs estimater på en akkumulert årsgjeld på 98 milliarder i mars. 68 av milliardene kommer av statens energistøtteordning.

I perioden 2023-24 anslår IFS at rentekostnaden på gjelden dermed vil stige til 103 milliarder pund – over det dobbelte av marsprognosen på 51 milliarder pund. Mye av økningen vil forsvinne dersom inflasjonen skulle roe seg. Det er imidlertid et stykke frem i tid, da forrige inflasjonsmåling kom inn på 9,9 prosent. I tillegg fortsetter den britiske ledigheten å falle, med en nedgang på 109.000 arbeidsledige, til 3,5 prosent ledighet i august, ifølge Trading Economics.

Kwartengs løfte

Finansminister Kwarteng lover å få ned gjelden på mellomlang sikt. For å gjøre det mer oppnåelig endrer han imidlertid definisjonen på hva som er mellomlang sikt fra tre til fem år. Det blir likevel langt fra enkelt.

Ifølge Citi vil det kreves en innstramming på hele 62 milliarder pund i 2026-27, bare for i det hele tatt stabilisere gjeldsandelen av nasjonalinntekten. For å illustrere vil en reversering av hele Kwartengs såkalte «minibudsjett» være langt fra nok. En økning i veksten vil hjelpe, men med de usikre økonomiske forholdene er det langt fra enkelt å slå fast hvor mye det vil hjelpe. 

Kwarteng bør se opp for å treffes av egne ord. I 2012 kritiserte han den foregående Labour-regjeringens budsjettpolitikk:

«I hvert nye budsjett lovet regjeringen at budsjettet ville balanseres i morgen – men morgendagen kom aldri.»