Nøkkeltallene i statsbudsjettet
Statsbudsjettet for 2023 vil bruke mindre mindre oljepenger, men den økonomiske veksten blir også svakere.
Publisert 6. okt. 2022
Oppdatert 6. okt. 2022Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 374 ord
Saken oppdateres
Finansdepartementet publiserte de mest sentrale nøkkeltallene fra statsbudsjettet for 2023 klokken 8 torsdag morgen, slik tradisjonen har vært i flere år.
Departementets anslag viser et klart fall i den økonomiske veksten fra i år til neste år.
Svakere vekst
De siste dagene har flere økonomer dessuten pekt på at Finansdepartementets anslag trolig allerede er foreldet, ved at ferske indikatorer har pekt på et langt brattere og tidligere fall i blant annet veksten i perioden etter regjeringens siste budsjettkonferanse i august.
Regjeringen og Finansdepartementet venter nå en fastlandsvekst på bare 1,7 prosent i 2023.
Selv dette er langt penere enn anslaget fra Norges Bank, som tror på minus 0,3 prosent.
Mindre oljepenger
Signalene fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) den siste måneden har vært at finanspolitikken vil bli vesentlig strammere. Dette bekreftes av nøkkeltallene.
Etter en oljepengebruk, målt etter handlingsregelen, på 2,9 prosent i år (anslått i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett), sikter regjeringen nå mot 2,5 prosent. Årets tall er imidlertid nedjustert til 2,6 prosent, så endringen er ikke stor.
Nøkkeltallene
| 2022 | 2023 | 2024 | |
| Fastlands-BNP | 2,9 | 1,7 | 2,0 |
| Sysselsettingsvekst | 3,3 | 0,8 | 0,3 |
| Registrert ledighet | 1,7 | 1,7 | 1,9 |
| Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd | 335,1 | 316,8 | - |
| Budsjettimpuls | −1,2 | −0,6 | - |
| Uttak fra Oljefondet | 2,6 | 2,5 | - |
Prosent, milliarder kroner. Kilde: Finansdepartementet |
Dette skjer til tross for åpenbare distriktsfrierier som, ifølge lekkasjene, både betyr kutt i dieselavgiften og gratis barnehager i Nord-Troms og Finnmark.
Ifølge Finansdepartementets tall, vil statsbudsjettet for 2023 bremse aktiviteten tilsvarende 0,6 prosent av fastlands-BNP. Dermed er 2023-budsjettet egentlig mindre innstrammende enn årets budsjett, hvor impulsen er minus 1,2 prosent.
Usikker effekt
Dette tallet er imidlertid mindre anvendelig enn normalt, blant annet på grunn av de ekstraordinært høye strømprisene. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets pekte i Finansavisen onsdag på at innstrammingen overfor husholdninger og bedrifter gjennom høye strømpriser skjer i år, mens utslaget i statsbudsjettet i form av økt eierinntekt fra statlig eide kraftverk først kommer i 2023. Det blir ikke mindre aktivitet i 2023 av at opptjente 2022-inntekter innbetales til eieren i 2023.