<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

OECD ber sentralbankene stramme enda mer til

OECD senker vekstanslagene mye, og rentehevingene får mye av skylden. Likevel er rådet klart: Stram til enda mer.

Publisert 26. sep. 2022
Oppdatert 26. sep. 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 683 ord
Kraftig brems: OECDs fungerende sjeføkonom, Alvaro Pereira, varsler langt svakere vekst, men også et klart inflasjonsfall i 2023. Foto: NTB

I 2023 vil OECD-landenes BNP vokse med bare så vidt over 2 prosent. Tyskland og Storbritannia er blant landene som må regne med negativ vekst, mens eurosonen samlet og USA vaker farlig nær 0-streken, varsler OECD i sine oppdaterte prognoser.

Sammenlignet med prognosene fra bare ett år siden, havner verdensveksten 2 prosentpoeng lavere. Dette betyr at globale inntekter er redusert med 2,8 billioner dollar, 30.000.000.000.000 kroner eller nesten 4.000 kroner pr. innbygger i verden.

Tyskland i stup

BNP-prognosen for Tyskland er redusert med hele 2,4 prosentpoeng siden forrige prognose, for et kvartal siden.

Utenom Argentina og Tyrkia, hvor prisene er helt ute av kontroll, er det Tyskland som vil være inflasjonsverstingen i 2023, med en inflasjon på 7,5 prosent. OECD har justert opp dette anslaget med 2,8 prosent siden juni.

Ingen andre store land har tilsvarende stort fall i vekstprognosen og tilsvarende stor økning i inflasjonsprognosen som Tyskland.

Trøsten, sett med tyske øyne, er at anslaget for kjerneinflasjonen faktisk er senket, og det med hele 0,4 prosentpoeng.

Ett land opp

Eurosonen får også så det svir, og veksten er nedjustert med 1,3 prosentpoeng til bare 0,3 prosent.

Den korte versjonen: Bare Indonesia har fått oppjustert sitt vekstanslag, og er med 4,8 prosent 2023-vekst mellom Kina og India.

OECDs vekstprognoser


2022 2023
Verden 3,0 2,2 (-0,6)
G20 2,8 (-0,1) 2,2 (-0,6)
USA 1,5 (-1,0) 0,5 (-0,7)
Eurosonen 3,1 (0,5) 0,3 (-1,3)
Tyskland 1,2 (-0,7) -0,7 (-2,4)
Japan 1,6 (-0,1) 1,4 (-0,4)
Storbritannia 3,4 (-0,2) 0,0
Kina 3,2 (-1,2) 4,7 (-0,2)

BNP-vekst, prosent (endring i prosentpoeng fra forrige prognose). Kilde: OECD


Det som er oppjustert er anslagene på inflasjonen. For 2022 er anslaget økt med 0,6 prosentpoeng til 8,2 i G20-landene. I 2023 ventes nå en G20-inflasjon på 6,6 prosent, opp 0,3 prosentpoeng.

Lønnsveksten er langt lavere enn inflasjonen i omtrent alle land, og OECD forventer en klar oppbremsing i privat konsum. Boligmarkedene har allerede mistet farten, og vil trekke ned privat aktivitet i de fleste land.

Inverterte rentekurver

OECD pleier normalt ikke bruke mye plass på rentekurvene i sine Economic Outlook. Denne gangen vies de stor oppmerksomhet, og organisasjonen slår fast at inverterte rentekurver i både USA og Storbritannia er svært skumle varsler. Også i Japan og Tyskland mangler nå svært lite for at rentekurvene er invertert.

Det store paradokset, også internasjonalt, er at mens bremsepedalene er tråkket helt i gulvet for veksten, har nesten samtlige land de strammeste arbeidsmarkedene siden 2002.

OECDs inflasjonsprognoser


2022 2023
G20 8,2 (0,6) 6,6 (0,3)
USA 6,2 (0,3) 3,4 (-0,1)
Eurosonen 8,1 (1,1) 6,2 (1,6)
Tyskland 8,4 (1,2) 7,5 (2,8)
Japan 2,2 (0,3) 2,0 (0,1)
Storbritannia 8,8 5,9 (-1,5)
Kina 2,2 (0,2) 3,1 (0,1)

Prosent (endring i prosentpoeng fra forrige prognose). Kilde: OECD


Mye av problembeskrivelsen fra OECD kretser rundt Ukraina-krigen og den påfølgende økningen i råvareprisene. Nå er imidlertid inflasjonen bredt basert i en rekke land. 

I både eurosonen, USA og Storbritannia har mellom 60 og 80 prosent av varene i konsumprisindeksen en prisstigning på over 4 prosent.

Rentene videre opp

OECD legger ikke skjul på at sentralbankenes massive renteøkninger forklarer mye av vekstfallet. De samme rentehevingene er imidlertid også en viktig grunn til at inflasjonen ventes å avta relativt raskt, mener OECD.

Dette er særlig synlig i forskjellen mellom USA, som kom tidligere i gang med rentehevingene, og eurosonen. I 2023 ventes USA å komme ned til bare drøyt halvparten av inflasjonen i eurosonen.

OECDs råd er derfor klart: Pengepolitikken må strammes ytterligere til.

Hvis noen land innfører finanspolitiske grep for å bøte på de høye energiprisene, må disse være tidsbegrenset og treffsikre.

«Samlet inflasjon passerer toppen i inneværende kvartal i de fleste større land, og vil falle i fjerde kvartal og gjennom 2023 i de fleste G20-land. Likevel vil inflasjonen i 2023 holde seg langt over inflasjonsmålene i nesten alle land», konstaterer organisasjonen.

Nyheter
Makro