Det store million dollar-spørsmålet etter Federal Reserves trippel renteheving og aggressive rentebane, er hvordan kjøle ned den brennhete inflasjonen – uten å utløse en resesjon.
Den tidligere amerikanske finansministeren Larry Summers sa i en tale mandag at en økning i arbeidsledigheten må til for å dempe inflasjonen. Federal Reserve-politikere er uenige og mener det ikke trengs for å bremse prisveksten, ifølge en artikkel på MarketWatch.
Summers presenterte også det som for mange vil oppfattes som et skrekkscenario når han tallfestet hvor høy arbeidsledighet som trengs for å snu en skyhøy inflasjon på 6 prosent ned mot målet på 2 prosent.
Må ofre 10 mill. arbeidere
Summers skisserte en varig periode med svært høy arbeidsledighet.
Ifølge artikkelen trengs det enten en ett års økning i arbeidsledigheten til 10 prosent, eller to år med 7,5 prosent, eller fem år med 6 prosent arbeidsledige amerikanere.
«Sagt på en annen måte, krever Summers at antallet arbeidsledige skal svulme opp til omtrent 16 millioner, fra i underkant av 6 millioner i mai», ifølge MarketWatch.
Måten Summers formulerte tallene på, antyder at han snakker om det som er kjent som offerforholdet, som er koblingen mellom arbeidsledighet og inflasjon. En økning på 3 prosentpoeng i ledighetsraten vil være nødvendig for å få ned inflasjonen med et helt prosentpoeng.
Fed-sjefen uenig
I mai var arbeidsledigheten 3,6 prosent i USA. Det Summers i realiteten sier er at han vil at arbeidsledigheten skal stige til et nivå som vil redusere inflasjonen hele prosentpoeng. Kjerneprisindeksen var 4,9 prosent i april.
Federal Reserve-sjef Jerome Powell og hans team aksepterer ikke at det må en så høy arbeidsledighet til. Feds estimater krever at ledigheten stiger til 4,1 prosent neste år, noe som igjen vil kjøle ned kjerneinflasjonen til 2,3 prosent, ifølge artikkelen.
