Dyr bensin og høye strømregninger har gitt strammere økonomi for mange nordmenn den siste tiden. Likevel sløser folk bort sparepengene sine, skal vi tro Alfred Berg-forvalter Morten Steinsland.
– Det står ufattelig mye penger på norske bankkontoer rundt omkring, og veldig mye langsiktig sparing foregår til usle betingelser. Folk er villig til å spare pengene i bank til en unødvendig lav rente, og det er usannsynlig mye penger som folk sløser vekk, sier Steinsland.
Mens bankinnskuddsrenten fortsatt ligger på nivåer mellom 0,5 og 0,7 prosent, er tremåneders Nibor i overkant av 1,4 prosent. Ifølge Steinsland kan man forvente en avkastning på over 2 prosent dersom man heller plasserer pengene i et pengemarkedsfond fremfor å la pengene stå på sparekonto. I slike pengemarkedsfond er det investert i ulike sertifikater og obligasjoner med opptil 12 måneders løpetid. Dette inkluderer enkelte selskapsobligasjoner, men består i hovedsak av lån fra offentlig sektor, alle av høy kredittkvalitet (investment grade).
– Paradokset i pengemarkedsfond er at man kjøper korte obligasjonslån fra de samme bankene som tilbyr en veldig lav rente på innskudd. Strengt tatt har du derfor den samme risikoen i et pengemarkedsfond som et bankinnskudd, sier Steinsland.
– Fremover skal styringsrenten opp, og da følgelig også innskuddsrenten. Hvordan vil dette slå ut på pengemarkedsrenten?
– Den vil også løftes i takt med Norges Bank. Det som er interessant er differansen mellom det bankene betaler i renter og det du kan få ved å plassere pengene dine i et pengemarkedsfond. Det er en differanse som alltid er der, men det er sjeldent den har vært så stor.
En «Fornebubane»
Norske husholdninger har ifølge Steinsland 1.572 milliarder kroner på konto hos bankene. Han anslår at husholdningene taper 1,65 prosentpoeng i avkastning årlig ved å spare penger i banken fremfor å plassere de i pengemarkedsfond. Beløpet tilsvarer 26 milliarder kroner.
– Eller en «Fornebubane», sånn omtrent, sier Steinsland.
– Dette er penger kundene subsidierer norske banker med årlig. De fleste ville nok foretrekke å subsidiere seg selv, for å kunne betale bensin- og strømregninger med lettere hjerte.
Tenker seg ikke om
Steinsland oppfordrer norske husholdninger til å tenke over hvor de plasserer pengene sine, særlig nå som mye blir dyrere.
– Det minste man kan gjøre er å reflektere over det man faktisk kan gjøre noe med – og dette er en av tingene man kan gjøre noe med. Selvfølgelig kan og bør ikke alle de 1.572 milliardene tas ut av banken, men utrolig mye mellomlang og langsiktig sparing skjer fortsatt i bank i Norge. For en sløsing, uttaler Steinsland.
Vedrørende hvorfor ikke flere flytter sparingen sin fra bank til andre aktiva svarer Steinsland:
– Folk gidder ikke flytte pengene sine for bare en halv, eller én prosent – det er fordi de ikke tenker seg om og regner på hva det blir over tid.
