– Vi står foran en vegg av likviditet, tror valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets, selv om han ikke tror at de daglige kronekjøpene økes fra onsdag.
Det gjør derimot sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
I mai har Norges Bank solgt 2 milliarder kroner daglig i valutamarkedet. Det øker trolig til 3 milliarder kroner daglig fra og med onsdag, tror Hov.
«De høye olje- og gassprisene så langt i år innebærer at det nå trolig kun er et tidsspørsmål før de daglige kronesalgene vil øke», skriver han i sin morgenrapport mandag.
For juni venter han altså 3 milliarder kroner daglig, «for deretter å øke ytterligere gjennom sommeren og høsten».
Vedum-budsjettet
Østnor er ikke enig. Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la frem revidert nasjonalbudsjett for snart tre uker siden, overrasket han med friskere oljepengebruk enn ventet. Totalt øker utgiftene i statsbudsjettet for 2022 med 61 milliarder kroner, sammenlignet med det opprinnelige budsjettet fra i fjor høst. Dermed blir det tilsvarende mindrebehov for å veksle om innbetalte oljeskatter i kroner til valuta for plassering i Oljefondet.
Basert på tallene i revidert nasjonalbudsjett, senket Østnor sitt anslag for det totale kronesalget i resten av 2022 fra 350 til 320 milliarder kroner. Det tilsvarer at de daglige salgene senkes fra 2 til 1,8 milliarder kroner.
Neppe juni-endring
– Men olje- og gassprisen til nå og forwardprisene tilsier at prisene som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett er litt lave, medgir Østnor.
– Det kan tilsi at kroneinntektene blir noe høyere, kanskje 40-50 milliarder kroner høyere, enn anslagene fra revidert.
Østor tror ikke at dette fører til noen justering opp i kronesalgene allerede fra juni.
– Vi vet at tallgrunnlaget som brukes for å bestemme volumet på valutatransaksjonene oppdateres veldig tregt. Om en drøy måned utskrives skattebeløpene for olje- og gasselskapene. Selv om det ikke gir endelige tall for hvor mye skatt som skal innbetales i andre halvår, får vi minstebeløpene pr. termin, sier Østnor.
– Egentlig er det litt nedsiderisiko fra de 2 milliardene daglig for juni, men jeg tror ikke de kommer til å endre dette nå, til tross for at tallene fra revidert tilsier det.
Har presset Nibor ned
De månedlige varslene om hvor store kronesalg som står for tur har ikke slått synlig ut i kronekursen.
– Det er vanskelig å se spor av det, særlig rett rundt annonseringsdatoene. Men det er veldig lett å se utslagene i likviditeten, sier Østnor.
I fjor på samme tid kjøpte Norges Bank daglig 1,7-1,8 milliarder kroner i markedet. Endringen til å være storselger av kroner har bedret kronelikviditeten markant.
– Nibor-påslaget har sunket fra like over 70 basispunkter til nær 25 basispunkter. Det er des fordi påslaget i dollar har sunket, men også fordi det er en totalt annen likviditetsposisjon nå. Vi går inn i en vegg med veldig romslig likviditet, sier han.
Equinor-tilbakekjøp
Omfanget av kronesalgene, og dermed også likviditeten, påvirkes også av Equinors planer for tilbakekjøp av egne aksjer.
– Ut fra hva som til nå er sagt, betyr dette tilbakekjøpet at staten tilføres 32 milliarder kroner, men med Equinors situasjon nå er det oppsiderisiko rundt disse beløpene.
Ved Equinor-tilbakekjøp tilføres staten en andel tilsvarende eierandelen fordi alle eierandelene holdes konstante. Også dette beløpet skal inn i Oljefondet, og må følgelig veksles om fra kroner til valuta.
