Foreslår særavgift på russisk gass
I stedet for rene sanksjoner, bør EU innføre en egen toll på russisk gass, foreslår toppøkonom.
Publisert 30. mars 2022
Oppdatert 1. apr. 2022Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 561 ord
Enn så lenge har EU ikke innført sanksjoner eller forbud mot russisk olje eller gass. Flere av medlemslandene, deriblant Tyskland, protesterer heftig, og mener det vil ramme EU minst like hardt som Russland.
Det finnes en annen løsning, som vil gi mindre ekstreme utslag for EU, og som fortsatt vil ramme russisk økonomi, argumenterer Daniel Gros, sjef for Centre for European Policy Studies i Brussel.
Økonomisk virkemiddel: En avgift vil fungere bedre enn rene sanksjoner, mener Daniel Gros, direktør ved Centre for European Policy Studies i Brussel. Foto: CEPS
Løsningen er å legge en avgift på russisk gass som importeres til EU.
– Nasjonal sikkerhet
«En slik avgift vil selvsagt være i strid med WTO-reglene», medgir han i en artikkel på økonomibloggen Vox.
«Men under disse spesielle omstendighetene kan en avgift forsvares med Artikkel XXIs unntak for nasjonal sikkerhet», argumenterer den tidligere IMF-økonomen Gros, som også har vært økonomirådgiver for EU-kommisjonen.
Han viser dessuten til at Russland i lang tid har hatt en eksportavgift på 30 prosent på gass, slik at EU dermed kan hevde at importavgiften eller tollen vil kompensere for dette.
Monopolisten Gazprom
Grunnen til at en slik toll eller avgift vil fungere, er at Gazprom er bortimot monopolist innen russisk gasseksport. Økonomisk teori tilsier at en monopolist ikke nøyer seg med å ta en betaling som tilsvarer grensekostnaden. I stedet vil tilbudet tilpasses slik at marginalkostnaden for den siste kubikkmeteren er lik marginalinntekten fra den siste kubikkmeteren. Det er dette som gir Gazprom monopol-profitten.
Ved innføring av en EU-avgift vil Gazprom heve prisen, men bare med en andel av avgiften. Ellers ville selskapet tape en stor del av overskuddet.
«Avgiften spiser dermed av Gazproms inntjening», slår Gros fast.
Også EU-borgerne vil tape gjennom en økt pris, men deres tap vil være langt mindre enn provenyet fra avgiften, i hvert fall ved moderate nivåer på avgiften.
Foreslår 30 prosent
Gros viser i sin analyse at den optimale avgiftssatsen er den som gir maksimal differanse mellom avgiftsprovenyet og velferdstapet for EU-borgerne. I en forenklet, lineær modell kommer Gros til at riktig avgift ligger på rundt 30 prosent, «tilfeldigvis likt med den russiske eksportavgiften».
En avgift på 30 prosent vil omtrent halvere Gazproms salgsinntekter fra EU-markedet, anslår Gros.
En slik avgift ville vært riktig også utenom diskusjonen om sanksjoner, mener Gros, og viser til at Gazprom er tilnærmet monopolist (Russland står for 70 prosent av EUs gass). EU-målet om å gjøre seg uavhengig av russisk gass, kan også oppfylles uten sanksjoner. En avgift på 60 prosent på russisk gass ville kraftig redusere den russiske andelen av EUs gassforsyninger, og ville kutte Gazproms inntekter med mer enn 75 prosent. EU-borgerne ville så kunne kompenseres ved å betale ut det store avgiftsprovenyet og uten å svekke EUs eller EU-landenes statsfinanser.
Gir incentiver
Gros mener at avgiftsløsningen løser moralske dilemmaer ved at EU i dag implisitt finansierer russisk krigføring. For det første vil russiske inntekter fra EU svekkes klart, og for det andre vil de som fortsetter å kjøpe russisk gass, til tross for avgiften, bidra til å finansiere EU og tiltakene som må til.
Basert på dagens utgangspunkt, anslår Gros at en avgift på 30 prosent ville gi 30-50 milliarder euro i årlig proveny. Hvis EU gjør klart at avgiften innkreves så lenge Russland står i Ukraina, vil det innebære incentiver til å lete etter alternativ energi og alternative leverandører.