I sin aller siste årstale bruker sentralbanksjef Øystein Olsen mye tid på å skryte av den norske, fleksible inflasjonsstyringen. Samtidig fjerner han all tvil: Den kommende tiden vil kampen mot inflasjonen spille førstefiolin.
Det betyr at høy lønnsvekst i år kan straffe seg ved at det utløser ekstra rentehevinger.
Øystein Olsen ventet dermed til sin siste årstale før han kom med en direkte advarsel før lønnsoppgjøret. Forgjengeren, Svein Gjedrem, advarte på lignende vis både i 2001 og 2008. Etter det har Norges Bank alltid holdt fingrene av fatet og ikke på lignende vis varslet rentehevinger som direkte resultat hvis lønnsveksten blir «for høy».
Opptatt av ledigheten
– Det kan være kostbart å bli for enøyd opptatt av et enkelt tall i gjennomføringen av pengepolitikken, sier Olsen i talen, og understreker at dagens inflasjonsmål ikke er enøyd på samme måte som 1920-tallets pari-politikk.
Tvert imot er oppgaven å sikre høyest mulig sysselsetting og lavest mulig ledighet, gitt at inflasjonen ikke tar kraftig av.
– At arbeidsledigheten går lettere opp enn ned, tilsier at vi bør reagere raskt med rentekutt når aktiviteten bremser brått, sier Olsen.
Og derfor vil og skal Norges Bank «være tålmodige med å heve renten slik at vi ikke bremser en oppgang for tidlig», sier Olsen, og viser til at økt ledighet gir langvarige skader.
Klar advarsel
Likevel er Norge og verden nå i en situasjon hvor alle andre hensyn enn inflasjonsmålet må spille annenfiolin.
– Når inflasjonen kommer tilbake fra et veldig lavt nivå, og den tendensen fortsetter og fører til at sentralbankene må være mer bevisste på risikoen for at inflasjonen blir for høy, så blir avveiningene i rentesettingen i forhold til å balansere utsiktene for inflasjonen mot utviklingen i realøkonomien vanskeligere, sier Olsen i et eget intervju med Finansavisen.
Derfor kommer Olsen med en klar pekefinger før årets lønnsoppgjør. Han varsler at hvis arbeidstagerne får full kompensasjon for høye strømpriser og inflasjonen generelt, så vil Norges Bank trolig svare med å heve renten mer enn det som til nå er varslet.
– Det er først hvis brede grupper, både prissettere og lønnstakere, krever kompensasjon for økte kostnader, at inflasjonen kan skyte fart. Skjer dette, er det sentralbankens oppgave å stramme inn pengepolitikken, heter det i talen.
– Det er en påminnelse til partene i arbeidslivet og prissettere rundt omkring om at de fortsetter å videreføre en god norsk tradisjon om moderasjon i det inntektspolitiske samarbeidet, sier Olsen til Finansavisen.
Han sammenligner med perioden frem til 1990-tallet «hvor man krevde kompensasjon for det meste, og endte opp i lønns- og prisspiraler».
– Jeg minner om tidligere tider, hvor den type rene kompensasjonskrav førte norsk økonomi inn i en dårligere tilstand og påvirket innretningen av og skapte vanskeligheter for pengepolitikken.
Ekstra hevinger uansett?
Torsdag viste Norges Banks egen forventningsundersøkelse at arbeidstakerne forventer 4,2 prosent lønnsvekst i år. Også arbeidsgiverne tror nå på økt lønnsvekst, og forventer 3,9 prosent.
– Selv forbigående strømprisoppgang vil gi andrerundeeffekter, som Norges Bank må respondere på. Er det fare for at selv med moderasjon, så vil det likevel komme en raskere renteoppgang enn det som nå ligger på bordet?
– Økte priser har kommet. Perioden med vedvarende lav inflasjon er over internasjonalt. De økte inflasjonstendensene påvirker også norsk økonomi, sier Olsen.
– All ny informasjon om prisutsikter og realøkonomi vil påvirke rentesettingen fremover, men det vil Norges Bank komme tilbake til om få uker, uten meg.
