Etter den enorme prisøkningen på elektrisk kraft har alt fokus vært rettet mot kraftkablene mot utlandet. Diskusjonen har nesten utelukkende gått på hvorvidt kraftutvekslingen bare gir økte pristopper, eller om den også slår ut i lavere (eventuelt høyere) kraftpriser over tid.
Men ser man på det norske markedet isolert, er det åpenbart hvilken sektor som har drevet kraftforbruket opp, og hvilken energikilde som har gitt det største bidraget til økt produksjon.
Vinden løyer
Statistisk sentralbyrås (SSB) månedstall for kraftproduksjonen viser et klart bilde over de siste årene. Av de store energikildene er det kun vindkraft som kan vise til økning. Økningen er imidlertid i ferd med å avta raskt.
Gjennom 2020 økte vindkraftproduksjonen med mellom 60 og 80 prosent, regnet over seksmånedersgjennomsnitt. I 2021 er det åpnet færre nye vindkraftanlegg, og veksten har stupt til under 20 prosent.
I 2020 var elektrisk kraft tilnærmet gratis store deler av året. Det året var det også fart i vannkraftproduksjonen. På det meste lå seksmånederssnittet 20 prosent over 2019.
Etter juli 2021 har vannkraftproduksjonen, som fortsatt er den klart dominerende kilden, sunket med opptil 5 prosent, målt mot året før.
Mindre hett for varme
Den siste «vesentlige» kraftkilden til det norske elektrisitetssystemet er varmekraft. Dette er en blanding av avfallsforbrenning, gasskraftverk og varme fra industrielle prosesser.
Denne kraften utgjør imidlertid bare rundt 10 prosent av hva vi får fra vindkraft og bare 1 prosent av hva vannkraften leverer. Her er trenden klart negativ over tid. For ett år siden lå varmekraftproduksjonen på halvparten av det foregående året. Nå har fallet avtatt noe, men mot slutten av 2021 var veksttakten på minus 25 prosent.
Samlet siden starten av 2019 betyr det at kraftproduksjonen fra varme er omtrent halvert, vannkraftproduksjonen bare svakt opp, mens vindkraftproduksjonen er femdoblet.
Ikke skyld på husholdningene
Den største innenlandske kraftkunden er «alminnelig forsyning», altså husholdningene og ordinære bedrifter. Her er kraftforbruket omtrent tre ganger høyere enn for kraftkrevende industri.
Til forskjell fra kraftkrevende industri, er det imidlertid markedspriser som gjelder for husholdningene og ordinære bedrifter. De største delene av kraftkrevende industri har særvilkår, og betaler normalt bare en brøkdel av hva ordinære strømkunder må ut med.
Den siste hovedkunden er utvinning av olje og gass, som tilsvarer bare 8–10 prosent av alminnelig forsyning.
Kraftkrevende i føringen
Etter våren 2021 er det bare en av disse sektorene som har hatt økende kraftforbruk, og det er kraftkrevende industri. Målt mot samme periode året før, lå seksmånedersgjennomsnittet i fjor høst 6–7 prosent høyere.
Etter økning gjennom 2020, har kraftforbruket til plattformene falt markant gjennom 2021. Veksttakten er nå omtrent minus 6–7 prosent.
Husholdningene og de ordinære bedriftene har, med unntak av en kort periode på vei inn i 2021, hatt tilnærmet stabilt kraftforbruk siden 2019. Da kraftprisene begynte å stige i fjor høst, sank forbruket tilbake til nullvekst.
Totalt, siden starten av 2019, betyr det at det bare er én sektor som har hatt systematisk økt kraftforbruk, og det er kraftkrevende industri.
