Publisert 20. aug. 2022
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1061 ord
SITTER MED NØKKELEN: De franske kjernekraftverkene er i en nøkkelposisjon til å avgjøre den europeiske økonomiens skjebne, skriver artikkelforfatteren. Foto: Bloomberg
Høy inflasjon betyr høyere styringsrenter. Høyere renter kombinert med redusert kjøpekraft kan bidra til lavere økonomisk vekst. Med mindre investorene forventer at vekstpausen blir kort, kan markedsutviklingen igjen bli urolig. Mens ekstreme kraftpriser gjør resesjon i Europa sannsynlig, kan mangel på arbeidskraft og spareoverskudd i privat sektor dempe nedturen i amerikansk økonomi.
SJEFSTRATEG: Christian Lie, Formue. Foto: Sturlason
Goldman Sachs mener det er 30 prosent sannsynlighet for resesjon i amerikansk økonomi de neste 12 månedene og 50 prosent sannsynlighet innen neste 24 måneder. Investeringsbanken peker likevel på at det er gode grunner til å tro at en eventuell økonomisk nedtur vil bli relativt mild.
Tre ting som kan forhindre en dyp resesjon i USA
Mens arbeidsledighetsraten steg om lag to prosentpoeng i de to «snilleste» resesjonene etter andre verdenskrig, i 1960–1961 og i 2001, forventes det at ledigheten øker kun ett prosentpoeng dersom vi får en resesjon nå. I gjennomsnitt har ledighetsraten steget 3,75 prosentpoeng i amerikanske resesjoner etter 1945. Prognosen om begrenset fall i sysselsettingen trosser også tendensen til at høy inflasjon og stigende lønnsvekst historisk har foranlediget dype resesjoner i USA, dog i mindre grad i andre utviklede økonomier.
1) I USA er det i dag om lag 10,7 millioner utlyste stillinger, men bare 5,6 millioner arbeidssøkere. At det fortsatt er et så stort «jobbgap» er, ifølge Goldman Sachs, et tegn på at svakere økonomisk vekst i større grad vil påvirke lønnsveksten, enn den økonomiske veksten. Tendensen etter pandemien har nemlig vært at antallet ledige stillinger kan reduseres uten at ledighetsraten stiger. Selv om en slik sammenheng så langt har funnet sted i USA, Frankrike, Storbritannia og Chile, har færre utlyste stillinger i større grad sammenfalt med stigende ledighet før pandemien. Et fall i utlyste stillinger uten en tilhørende økning i ledigheten, er samtidig den amerikanske sentralbankens viktigste hypotese for hvordan de kan få inflasjonen ned uten å utløse en resesjon – en såkalt myk økonomisk landing.
2) Et svakere arbeidsmarked behøver ikke gi like store negative konsekvenser for det private forbruket som ved foregående nedturer. En økonomisk svekkelse vil normalt bidra til å dempe inflasjonen. Goldman Sachs forventer at kombinasjonen av god lønnsvekst og avtagende inflasjon vil gi økende inflasjonsjustert lønnsvekst. Med andre ord tror de at husholdningene vil gå fra negativ til positiv kjøpekraftsutvikling de kommende kvartalene, selv om sysselsettingsveksten faller kraftig. Investeringsbanken peker også på at både privatpersoner, bedrifter og banker har solide balanser, et utgangspunkt som har foranlediget milde resesjoner tilbake i tid. Bedrifter og husholdninger har siden 2020 hatt et gjennomsnittlig spareoverskudd på nær ti prosent av BNP, ifølge Goldmans beregninger.
3) Selv i en kommende resesjon vil det være argumenter for at næringslivet vil fortsette å investere, eksempelvis i sektorer som enda ikke har hentet seg inn etter pandemien (som turisme, helsesektoren og transportvirksomhet) og ikke minst relatert til det grønne skiftet. Sistnevnte vil forutsette årlige investeringer på om lag 1,25 prosent av globalt brutto nasjonalprodukt de neste årene. Biden-administrasjonens nye finanspolitiske tiltakspakke inkluderer 369 milliarder dollar fordelt over ti år, og investeringene i infrastruktur alene vil tilsvare rundt 0,1–0,2 prosent av BNP de kommende årene. I tillegg vet vi at mange internasjonale virksomheter vil bruke mer penger på effektivisering og risikostyring av egne verdikjeder som følge av erfaringene de har fra handelskrig, pandemi, krig, problemer i forsyningskjeder og økt geopolitisk risiko. Typiske tiltak kan være flytting av produksjon og kjøp av innsatsfaktorer fra politisk allierte land, og/eller utvidelse av antallet leverandører for å redusere risiko.
Hva kan utløse en dypere krise?
Goldman Sachs mener at vedvarende høy inflasjon og/eller nye problemer i forsyningskjedene som utløser enda høyere styringsrenter, er den største risikoen. Utløsende drivere kan være færre arbeidssøkere enn ventet i USA, flere nedstengninger knyttet til covid i Kina, eskalering av krigen i Ukraina og enda høyere energi- og råvarepriser.
Høyere sannsynlighet for alvorlig nedtur i Europa
Energipriser har langt større påvirkning på inflasjonen i Europa enn i USA. Gass- og strømprisene har steget til ekstreme nivåer i eurosonen, noe som kan gi redusert kjøpekraftsutvikling og svakere industriaktivitet. Goldman Sachs ser 60 prosent sannsynlighet for resesjon i regionen de neste 12 månedene. I Storbritannia forventer sentralbanken fem kvartaler på rad med negativ BNP-vekst.
Strømprisene er en sentral brikke i hvor dyp en europeisk resesjon vil bli. I øyeblikket preges regionen av en nærmest perfekt storm, drevet av redusert gasstilførsel fra Russland og en hetebølge som øker behovet for kjøling. Heten forstyrrer også kraftproduksjonen og gir reduserte bidrag fra kjernekraftanleggene.
25 prosent av europeisk kjernekraft er ute av drift
Definerer vi Europa som eurosonen, Storbritannia, Norge og Sveits, utgjorde kjernekraft hele 23 prosent av netto kraftproduksjon i 2021, med naturgass som nest viktigste kilde på 16 prosent. Over halvparten av kjernekraftanleggene er franske, og av 56 reaktorer var 25 stengt for vedlikehold og ytterligere fem hadde begrenset kapasitet foregående uke. Til sammen bidro dette til at en fjerdedel av europeisk kjernekraftskapasitet var ute av drift. Den reduserte kapasiteten var også knyttet til at vannet som brukes til å kjøle ned reaktorene var for varmt. I Tyskland er politikerne uenige om de gjenværende tre kjernekraftverkene skal videreføres eller ikke. Uansett utfall har anleggene ikke kjøpt inn nok drivstoff til driften, noe som uansett vil føre til at produksjonen avtar. Redusert produksjon fra kjernekraft øker presset på kraftproduksjon fra gass, som igjen har bidratt til den voldsomme økningen i gasspriser og dermed strømpriser. Tyske politikere har signalisert at de vil gjenåpne flere kullkraftverk, men også kullprisen har steget til fem ganger normalnivået fra perioden 2010 til 2020. Kullforbruk er svært karbonintensivt og fører til at kraftverkenes kostnader øker i takt med prisen på karbonkvotene, som i øyeblikket er seks ganger høyere enn normalnivået i samme periode. Lav vannstand i Rhinen har også vært en bidragsyter til at fraktprisene for kull har økt med over 400 prosent de siste månedene.
Franske kjernekraftverk sitter med nøkkelen
De franske kjernekraftverkene er dermed i en nøkkelposisjon til å avgjøre den europeiske økonomiens skjebne fremover. Planen er å løfte kapasitetsutnyttelsen til 92 prosent innen desember, men utfordringen er at planene stadig er blitt forskjøvet. Det statlige kraftselskapet i Frankrike, EDF, har varslet gjenåpning av seks reaktorer de neste fire ukene. Lykkes de, vil strømprisene kunne falle og dempe inflasjonen, men mislykkes de, vil strømprisene kunne stige til nivåer som er uforenlige med økonomisk vekst.
Christian Lie
Sjefstrateg, Formue